Ketels arbeider ved professor Michael Porters Institute for Strategy and Competitiveness, verdens ledende senter for klyngeforskning. Ketels skal til Kongsberg for å snakke om hvordan globaliseringen påvirker konkurransen og hva som særpreger de regioner som lykkes.
- På grunn av globaliseringen er det mange flere regioner som konkurrerer enn tidligere. Alle kan vinne men det er ikke alle som gjøre det. For å vinne må man utvikle en spesialisering og et samarbeid med andre regioner i verden, forklarer Ketels.

Klyngens betydning
Den tyske professoren forklarer at i en fremgangsrik region spiller bedrifter, organisasjoner og høyskoler på samme lag og har tillit til hverandre.
– Det eksisterer en samarbeidskultur om å få ting gjort. Det handler også om kvalitet, det å ha en riktig innstilling og ha fokus på produktivitet, sier Ketels. Om en enkelt bedrift er fremgangsrik eller ikke avhenger ikke bare av hvor dyktig sjefen er eller hvordan bedriften fungerer internt, men også hvilket miljø eller klynge bedriften er en del av, mener Ketels.
- Fast Search & Transfer er et eksempel på dette: Et sterkt teknologiforetak som vokste fram fra et forskningsmiljø, men det fantes ikke et sterkt marked eller klynge rundt bedriften. Nå er Fast solgt til Microsoft og er en del av en større klynge. Fast er slik en suksesshistorie, sier Ketels. Professoren nevner Baskerland i Nord-Spania som et eksempel på en region som har gjor mye bra.
- De har de siste tjue årene jobbet mye med klyngeinitiativ og har arbeidet for å øke produktiviteten.

Norden
De nordiske landene har en sterk forretningskultur og en sterk kultur for samarbeid. De er åpne mot verdensmarkedet, sier Ketels som selv har sitt hjem i Sverige.
- Kanskje fordi vi er små land. Vi har lite hierarki og det gjør det opplagt for klyngesamarbeid. Med små åpne økonomier har de nordiske landene fokus på produktivitet, mens større, kontinentale europeiske land, som Frankrike, noen ganger mener det kan være en løsning å lukke markedet. Men fordi de nordiske landene er relativt små er det ikke så lett å tiltrekke seg forskere, mener Ketels. Det kan ifølge Ketels være svakheten ved enkelte klynger i Norden at det er for få utenlandske foretak og forskere her. I et relativt homogent samfunn blir det dermed ikke like lett å dra ut for å ta det neste steget.
- En klynge fungerer best om det finnes noen globale bedrifter som kan skape grobunn til verden og så er det også bra med spesialiserende foretak, sier Ketels.

Program Teknologidagene