BildearkivForsideKontaktSitemapEngelskNorsk
NCE-SE.NO > Nyheter > Sterke klynger er avgjørende for innovasjon og verdiskaping

Nyheter

Sterke klynger er avgjørende for innovasjon og verdiskaping

Dagens Næringsliv slår den 24.3 opp en forskningsrapport fra IRIS under overskriften “Klynger gir null innovasjon”. Mer feil kan det ikke bli.

Kronikk i Dagens Næringsliv tirsdag 5. april 2011 av konsernsjef Gunnvor Ulstein, Ulstein Group, adm. dir Odd Guldsten, Dresser-Rand AS, adm. dir Eirik Bergsvik, National Oilwell Varco Norway AS og adm. dir Erik Lundbekk, HAPRO AS.

Bedrifter som er en del av en sterk klynge, har både høyere verdiskaping og større innovasjonskraft enn bedrifter som står alene. Det viser praktiske erfaringer, både i Norge og internasjonalt.

IRIS har i sin rapport studert regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid i næringslivet i fem norske byer (Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim). Rapporten konkluderer med at det er viktigere for innovasjonen å ha en internasjonal partner enn en regional. Det er sikkert riktig, men denne konklusjonen sier ingenting om verdien av en klynge. Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand eller Trondheim er byer, ikke klynger.

En klynge består av en kritisk masse bedrifter innen samme næring eller en felles kompetansebase. Forskning gjort ved Norges Handelshøyskole og BI viser at vi har tre slike nasjonale næringsklynger i Norge, nemlig olje- og gassnæringen, maritim næring og sjømatnæringen. Det er interessent å merke seg at verdiskapingen i disse klyngene er den dobbelte av næringslivet for øvrig, selv når vi ekskluderer verdien av råstoffet olje og gass. Det er heller ikke noen tvil om at disse klyngene er i verdensklasse på innovasjon.

I tillegg til våre nasjonale klynger, finner vi en rekke sterke regionale klynger spredd over hele Norge. Blant annet de som vi artikkelforfattere er en del av; boreteknologiklyngen i Agder, den maritime klyngen på Møre, teknologiklyngen på Kongsberg og lettvektsmaterialklyngen på Raufoss. La oss ta noen eksempler på hva disse klyngene leverer:

Bedriftene i boreteknologiklyngen i Agder hadde ved årtusenskiftet 1.500 ansatte og omsatte for 3 – 4 milliarder kroner.. I dag har bedriftene over 6.000 ansatte og en omsetning på 40 milliarder. Klyngen står nå for 1/3 av den norske eksporten av olje- og gassutstyr.

Den maritime klyngen på Møre er blant de få komplette maritime klyngene i verden. Et tett samarbeid er en viktig årsak til at omsetningen er doblet, til over 50 milliarder kroner, siden 2005. Klyngen teller i dag over 20.000 ansatte.

Teknologiklyngen på Kongsberg hadde ved årtusenskiftet ca 6.000 ansatte og en omsetning på 10 milliarder. I dag har dette økt til over 20.000 ansatte world wide med en samlet omsetning på 35 milliarder. Ca 85 % av denne omsetningen er til utenlandske kunder.

Lettvektsmaterialklyngen på Raufoss for ti år siden 2.500 ansatte og omsatte for 3,5 milliarder. I dag er det 4.500 ansatte og en omsetning lokalt på 6,5 milliarder. Klyngen inngår i en global industristruktur med omsetning på 45 mrd og bidrar med FoU og innovative løsninger i denne strukturen.

Det er ingen tvil om at et tett samarbeid er en viktig årsak til at bedriftene i disse klyngene blomstrer og vokser. Flere bedrifter innen samme næring eller kompetanseområde på et begrenset geografisk område, skaper et arbeidsmarked for kompetanse i regionen som gjør det mulig å vinne kampen om talentene. Felles forsknings- og utviklingsprosjekter basert på klyngenes store erfaringskompetanse skaper mer innovasjon. Klynger fører også til et tettere samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig forvaltning, samtidig som bedriftene tilføres økt kraft i sin internasjonale posisjonering. 

Politikere får ikke så ofte skryt av næringslivet. Men når det gjelder klynger har fremtidsrettede politikere bidratt med mye. Det formaliserte klyngesamarbeidet Norwegian Centres of Expertise (NCE) i regi av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA har utvilsomt forsterket innovasjonsaktiviteten og verdiskapingen i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte klyngene i Norge. Resultatene av investert kapital er svært store.

Og det er ikke dristig å hevde at vi finner arnestedet til morgensdagens næringsliv i dagens klynger. På samme måte som det norske oljeeventyret i sin tid sprang ut av Norges maritime kompetanse og erfaringen fra prosessindustri og gruvedrift, vil nye næringer i fremtiden springe ut av dagens klynger. Enten det er innenfor fornybar energi, helse eller romfart. La oss derfor dyrke og pleie våre klynger. De er avgjørende for innovasjon og verdiskaping, også i fremtiden.


 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 10.04.11