Nyheter

• Nyhetsbrev
• Søknadsfrister for ulike støtteordninger
Hva skjer Nyhetsarkiv

Kongsberg skaper fremtidens norske teknologiindustri

Næringsminister Trond Giske mener kunnskapsklyngen på Kongsberg gir et godt grunnlag for norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping nå og i fremtiden. - Den er også et av de viktigste kompetansemiljøene i innlandet i Norge, sier statsråden.

-  NCE Systems Engineering fremstår som en sterk kunnskapsklynge. NCE-status bidrar til synliggjøring av miljøer og bedrifter med vekstpotensial, sier næringsminister Trond Giske. Han besøkte Kongsberg nylig under åpningen av FMC Technologies nye administrasjonsbygg. Foto: Henrik Kreilisheim.

Giske ser på Kongsbergindustrien som svært viktig for Norge i en tid da teknologiindustrien er i kontinuerlig endring, og produksjonsprosesser og produkter ofte har kort varighet i markedene.
- Da er det avgjørende med miljøer og bedrifter som alltid er i front og som kan identifisere behov i markedene og skape gode løsninger.  Kongsbergmiljøet er et slikt miljø, og det er her fremtidens norske teknologiindustri skapes hver dag, sier Giske.

Arnested for teknologiutvikling
Næringsministeren besøkte nylig Kongsberg under åpningen av FMC Technologies nye administrasjonsbygg Midgard i Kongsberg Teknologipark.
- Denne dagen har helt klart forsterket inntrykket mitt av byen som arnested for innovasjon og teknologiutvikling. Åpningen var ikke bare en markering av ferdigstillelse av et administrasjonsbygg, men en markering av at FMC ønsker vekst og teknologisatsing nettopp her. Det er ingen overraskelse, sier Giske.

Kvalitet fra Kongsberg
Han understreker at Kongsberg har sterke samarbeids- og nettverkstradisjoner, høykompetent arbeidskraft på alle nivå og etterspurt spesialkompetanse som stadig videreutvikles.
- Det gjør bedriftene til attraktive samarbeidspartnere og ledende leverandører på sine felt, i Norge og ikke minst internasjonalt. Du vet det er kvalitet når det kommer fra Kongsberg.

Internasjonalt samarbeid
Trond Giske mener det er svært viktig å legge til rette for at internasjonale høykompetansebedrifter som FMC Kongsberg kan utvikle seg i Norge.
- Det aller meste av ny kunnskap forskes frem og utvikles i andre land. Norske kompetansemiljøer er i stadig økende grad avhengig av godt internasjonalt kontaktnett og samarbeid. Myndighetene bidrar til å sikre god tilgang på kompetent arbeidskraft, og vi må legge til rette for at de ulike kunnskapsmiljøene har gode forutsetninger for å vokse og utvikle seg.

NCE en drahjelp
Næringsministeren mener at NCE-ordningen og satsing på utvikling av enkelte spesielt sterke kompetansemiljøer er en riktig vei å gå.
- NCE Systems Engineering fremstår som en sterk kunnskapsklynge. NCE-status bidrar til synliggjøring av miljøer og bedrifter med vekstpotensial. Denne drahjelpen er viktig for rekruttering, utvikling av samarbeid mellom bedrifter i Norge og økt internasjonalt samarbeid, sier Giske.

Høyt nivå på Kongsberg
Giske tror teknologiindustrien har gode muligheter i Norge, selv om han synes det er krevende å spå i hvilke retninger industrien utvikler seg fremover. 
- Det høye nivået som for eksempel miljøet på Kongsberg holder i dag, gjør at jeg har stor tro på en god og lang framtid for teknologiindustrien i Norge. Norsk teknologiindustri har gjennom mange år demonstrert en omstillings- og nyskapingsevne i verdenstoppen, og fortsetter å hevde seg på tross av et norsk lønnsnivå som er høyere enn mange av våre konkurrenter. Norsk teknologiindustri er her for å bli!

Hvordan vil du legge til rette for å sikre Kongsbergindustrien konkurransedyktige vekstvilkår fremover?

- Jeg mener Kongsbergindustrien har gode vekstvilkår i dag, og de skal vi videreføre. Norge har en åpen økonomi med få handelshindringer, vi har gode institusjoner, en velfungerende offentlig sektor og god tilgang på kompetent arbeidskraft. Det gir teknologibedrifter i Norge og på Kongsberg et godt rammeverk og gode muligheter, sier Giske som vil fortsette satsingen på blant annet kompetanse og nettverkstiltak og en satsing på generelle virkemidler for blant annet forskning og utvikling og kapitaltilgang.
- Dette gir gode muligheter ikke minst for oppstartsbedrifter knyttet til teknologiklyngene i Norge og på Kongsberg.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 28.06.10

Storstilt Kongsbergdugnad for grønn kraft

Flere av de største Kongsbergbedriftene lar sine beste hoder være med på en dugnad for å utvikle det som kan bli et geotermisk industrieventyr – made in Kongsberg. Geotermiteamet ble etablert i mai med ingeniører fra FMC Technologies, Kongsberg Devotek, Kongsberg Defence & Aerospace og Vardar.

Etableringen av teamet rundt Geokon er starten på Kongsberg Innovasjons mobilisering for prosjekter innen fornybar energi og energieffektive systemer. Fra venstre Svein-Olav Torø (Kongsberg Innovasjon), Kjell Paulsen (Kongsberg Defence & Aerospace), Bjørn Mosskull (Vardar), Brede Thorkildsen (FMC Technologies), Lars Lein (Devotek) og Per Håvard Kleven (Devotek). Foto: Bjørn Trygve Hansen.

Hos Kongsberg Innovasjon, midt i Kongsberg Teknologipark, er et håndplukket team på fem personer nå i full gang med å utvikle konsepter for hvordan Kongsbergindustrien kan utvikle kraftverk som kan hente ut dyp geotermisk energi fra jordens indre.
- Vi bryter helt nytt land. Når vi starter med en slik konseptutviklingsprosess vet vi ikke om vi kommer fram til noe som kan kommersialiseres. Men hvis vi lykkes kan det bli veldig stort. Det kan åpne mange muligheter for næringsutvikling om vi får til et konsept. Nå har vi fått til en god start og det jobbes bra, sier daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon som sammen med NCE Systems Engineering har tatt initiativ satsingen.

Boreteknologi og Systems Engineering
Brede Thorkildsen representerer FMCs bidrag til Kongsberg Innovasjon, og han skal lede arbeidet i geotermiteamet, Geokon. Thorkildsen har vært innom mange fagområder som er anvendelig i arbeidet.
- Vi ser på teknologier som har vært utviklet i boreindustrien og ser om vi kan gjøre noen kvantesprang på området, sier Thorkildsen som understreker at den største utfordringen med et geotermisk kraftverk er å få god økonomi i det.
- Boreteknologien er en suksessfaktor. Rask boring koster mindre og dyp boring gir mer varme, sier Thorkildsen. Han er også opptatt av at det er hele system som skal leveres; at det man gjør på dypet vil påvirke hvordan prosessanlegget på toppen ser ut.
- Det er helt nødvendig å tenke system for å få et godt konsept. Derfor er Systems Engineering sentralt, og vi prøver å utnytte fagmiljøet på Kongsberg og trekker inn spisskompetanse fra forskningsmiljøer.

Erfaring fra anlegg i Europa
Geokon teamet søker å knytte kontakter med både nasjonale og internasjonale miljøer som har erfaring med geotermi og har besøkt forskningsanlegget ”Soultz – sous – Forets”  i Frankrike samt ett kommersielt drevet anlegg ”Geothermiekraftwerk Landau” i Tyskland.
- Det er spesielt viktig å utnytte den erfaring som finnes på dette fagområdet for at vi skal lykkes med å bringe teknologien videre, sier Thorkildsen.

Arena for åpen innovasjon
Etableringen av teamet rundt Geokon er starten på Kongsberg Innovasjons mobilisering for prosjekter innen fornybar energi og energieffektive systemer. I tillegg til Geokon-teamet har Kongsberg Innovasjon fått på plass Pål Høiby fra Kongsberg Teknologipark. Høiby starter 1. juli og går inn i et kjerneteam for ulike typer prosjekter. Kongsberg Maritime har også bekreftet at de sender en person til Kongsberg Innovasjon etter sommerferien. Kongsberg Innovasjon har i tillegg ansatt tre NTNU-studenter som trainees denne sommeren.
- Dette betyr at vi har helt andre muligheter til å ta tak i prosjekter nå, enn det vi har hatt tidligere. Nå kan vi skape en arena for åpen innovasjon. Vi er allerede på god vei i den retningen, sier Torø.

Kan åpne for pilotanlegg
Torø regner med at de vil se konturene av et større geotermiprosjekt i slutten av september eller begynnelsen av oktober som kan danne grunnlaget for en eventuell videreføring av prosjektet. En videreføring kan også innebære å bygge et pilotanlegg.
- Det vil være avhengig av at konseptet som presenteres er så godt at det er mulig å få på plass nødvendig finansiering og konkrete samarbeidsaktører

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 28.06.10

Regionale underleverandører satser på Kongsberg

Fire Notoddenbedrifter har etablert Notodden Technology Group AS. Det nye selskapet skal levere ferdige produkter til Kongsbergindustrien. Satsingen er blitt en realitet gjennom Leverandørutviklingsprosjektet (LUP) der NCE Systems Engineering og Kongsbergregionen bidrar.

Bedriftene bak Notodden Technology Group leverte for noen år siden Minesniper til Kongsberg Defence & Aerospace. Nå bruker NTG erfaringen fra dette prosjektet i den videre satsingen. Her jobber fagarbeider og montør Ole Geir Lonar i Berget med Minesniper. Foto: berget.no

- Dette betyr at vi som en større enhet kan tilby helt komplette produkter og vi ser på Kongsbergs teknologibedrifter som naturlige samarbeidspartnere, sier daglig leder Hans Arne Flåto i Propartner Defence, et av selskapene som står bak Notodden Technology Group AS (NTG). De fire bedriftene bak Notodden Technology Group er i tillegg til Propartner Defence; Bjørge NCT, Nopro og Berget. Notodden Utvikling er også med som eier av NTG.

Utfyller hverandre
- Vi utfyller hverandre og produserer hovedbestanddelene i veldig mange av produktene som selskapene på Kongsberg leverer. Kongsbergindustrien får nå én kontakt og én juridisk enhet å forholde seg til, forteller Flåto.

Hans Arne Flåto (til høyre), daglig leder i Propartner Defence leverer allerede i dag enkeltdeler til blant annet Kongsberg Defence & Aerospace og Arne Stiberg. – I tett samarbeid med KDA skal Propartner Defence øke kompetansen og forbedre produksjonsprosesser og bli en mer komplett leverandør, sier Flåto.  Dette blir også modellen for det nye Notodden Technology Group. 

Bedriften Berget jobber med mekanisk produksjon, Bjørge NCT tar seg av overflatebehandling, Nopro lager kabler og tynnplater og Propartner Defence jobber mye med kretskort og elmek montasje. Alle bedriftene leverer allerede i dag enkeltdeler til Kongsbergindustrien, men ønsker nå å sammenstille ferdige produkter på Notodden. Dersom dette blir en suksess ser Flåto for seg rundt 25 nye arbeidsplasser i løpet av et par år.
- Ja, da må vi øke produksjonen og vi må også ha folk til sammenstilling og testing.

Erfaring fra Minesniper
Bedriftene gjennomførte et samarbeidsprosjekt for noen år siden der de leverte Minesniper til Kongsberg Defence & Aerospace.
- Det var et mer uformelt samarbeid, men det ble en suksess. Nå bruker vi den erfaringen og spesielt samarbeidet med Leverandørutviklingsprosjektet og NCE. De har vært med på å veilede og skrive søknad til Innovasjon Norge om midler til bedriftssamarbeid, sier Flåto.

NCE er pådriver
Han mener det er viktig at NCE Systems Engineering er en utenforstående pådriver som hjelper underleverandører til å få kontakt med bedriftene i Kongsbergindustrien.
- NCE på Kongsberg har bidratt veldig, de har deltatt i møter og arrangert møter. De greier å få tak i de rette menneskene, skryter Flåto.

Komplette underleverandører
Prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering er fornøyd med at Notodden Technology Group nå er etablert og har stor tro på satsingen.
- Jeg tror at NTG er en modell som er midt i blinken for fremtidige leverandører fordi de store bedriftene ønsker seg færre, men mer komplette underleverandører. NTG er i tråd med dette, sier Bjørnson.

FAKTA:
• NCE Systems Engineering har sammen med Kongsbergregionen tatt initiativ til å øke samarbeidet mellom teknologibedrifter på Kongsberg og regionale underleverandører gjennom Leverandørutviklingsprosjektet LUP.
• LUP har som mål å utvikle prosjekter og skape en arena der kunder møter leverandører. Samarbeidet skal også bidra til å styrke Kongsbergklyngen.
• Notodden Technology Group AS er et resultat av LUP-satsingen.
• Bedriftene Kongsberg Gruppen og FMC Technologies er blant de involverte ”lokomotivene”.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 28.06.10

Åpner Teknologiparken for publikum

Lørdag 13. november planlegger Kongsbergindustrien en ”Åpen dag” i Kongsberg Teknologipark og til teknologibedrifter utenfor Teknologiparken. - Målet med en slik ”Åpen dag”, er å gi alle som bor i Kongsberg et innblikk i hvor mangfoldig og spennende Kongsbergindustrien er, sier Torkil Bjørnson, prosjektleder i NCE Systems Engineering.

Åpen dag i Kongsberg Teknologipark 13. november. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Kongsbergundersøkelsen som ble gjennomført i 2008 viste at mange av kommunens innbyggere ikke har særlig kjennskap til høyteknologiindustrien.

- Dette ønsker vi å gjøre noe med, og har bedriftene med oss når vi inviterer til ”Åpen dag” kl. 10-15 lørdag 13. november, forteller Bjørnson.

Det vil bli lagt opp til en rundtur med innelagt stopp hos de ulike bedriftene. Rundturen vil foregå dels til fots, og til dels med buss.
- Vi håper alle interesserte setter av dagen allerede nå. I løpet av august vil vi komme tilbake med nærmere program for dagen, sier Torkil Bjørnson.

- Jeg synes dette ser ut som en flott ide, og har notert meg 13. november. Folk har god grunn til å være veldig stolte av at Kongsberg er et verdensledende teknologisentrum - og jeg er ikke sikker på om det er godt nok kjent her lokalt, sier konsernsjef Walter Qvam i Kongsberg Gruppen.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 11.08.10

Ny aktivitetskalender på kongsberg.no

Et av målene med internettportalen kongsberg.no har vært å gi informasjon om det som skjer i Kongsberg. Nå er aktivitetskalenderen endelig på plass!

Berit Storfossene er ansvarlig redaktør for kongsberg.no og kan nå presentere en helt ny aktivitetskalender på internettportalen. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Vi har siden oppstarten ønsket oss en god kalenderfunksjon. Vi tror det er et ”must” for å få brukerne av kongsberg.no til å klikke seg inn på portalen hver dag, sier Berit Storfossene, ansvarlig redaktør av kongsberg.no.

Kalenderfunksjonen er utviklet av Bytesize, og det er Kongsberg Turistservice og kongsberg.no som sammen står bak aktivitetskalenderen. Nå håper Storfossene at folk benytter seg av den nye Kongsbergkalenderen, både for å holde seg oppdatert og for å legge inn egne arrangementer.

- Vi håper arrangører i Kongsbergregionen benytter muligheten til å markedsføre sine arrangementer via kalenderen. For å legge inn arrangementer er det et krav om at det skal være åpnet for alle, understreker Storfossene.

Sammen med Kongsberg Turistservice vil kongsberg.no jobbe for å få med seg flere aktører til å bruke kalenderfunksjonen.
- Jo flere vi får til å bruke kalenderen, jo mer spennende blir innholdet og jo mer spennende innholdet blir, jo flere brukere, er oppskriften til Storfossene!

www.kongsberg.no

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 28.06.10

Må inkludere forskning

- Det er ikke mulig å ha en moderne utdanningsmodell som ikke inkluderer forskning, sa dean Dinesh Verma fra Stevens Institute of Technology på KSEE denne uken. Han mener god forskning er nødvendig for Høgskolen i Buskeruds langsiktige utvikling av Systems Engineering-programmet.

Dinesh Verma fra Stevens Institute of Technology holdt innledningsforedraget på KSEE 2010. Stevens står bak Systems Engineering Research Center. Foto: Anne Jørgensen

- Fordi du må forske for å kunne fremskaffe ny kunnskap og tilby moderne kurs, sier Verma. Stevens Institute of Technology står bak det nylig etablerte Systems Engineering Research Center hvor 18 amerikanske universiteter samarbeider. Verma mener Høgskolen i Buskeruds forberedelser for etablering av forskningsinstituttet NISE – Norwegian Institute for Systems Engineering, har gode muligheter for å lykkes med bakgrunn i høyskolens tette samarbeid med industrien i utviklingen av masterstudiet i Systems Engineering.

Teori og praksis
- Systems Engineering er praktisk orientert og derfor må forskningen skje tett opp mot praksis. Det gir enorme strategiske fortrinn, sier Verma.
Kongsberg Systems Engineering Event samlet nær 90 deltakere på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg denne uken. KSEE ble arrangert for 4. året og er et forum der systemingeniører i industrien kan komme sammen for å utveksle erfaringer.

På Kongsberg Systems Engineering Event - KSEE på Høgskolen i Buskerud kommer systemingeniører sammen for å utveksle erfaringer. Det 4. KSEE ble ledet av styreleder Jan Erik Korssjøen i NCE Systems Engineering. Foto: Anne Jørgensen

Definere riktig problem
- Systems Engineering er viktig for å utvikle det jeg kaller T-formede ingeniører; en som har dybde men også bredde. Du må ha dybdekunnskaper på ett område, men du må også kunne se det store bildet, sier Verma. Han er opptatt av at en vanlig ingeniør forsøker å løse ett problem, mens en god systemingeniør er veldig god til å definere hva som er det riktige problemet som skal løses.
- Vi må ta et steg tilbake å se hva som er det riktige problemet. Ofte løser vi feil problem fordi vi ikke har tålmodighet. Her ligger også fokus på forskning i Systems Engineering, sier Verma.

Forskningssamarbeid
Han mener ethvert forskningsinstitutt har sin egen identitet og at Høgskolens satsing på forskning i Systems Engineering vil bli ledet av Kongsbergindustriens behov. Han er også sikker på at Stevens vil samarbeide med Høgskolen på dette området.
- Vi har vår identitet og HiBu har sin unike identitet, men vi vil finne områder der vi kan gjøre hverandre bedre i fremtiden – gjennom mastergradsstudenter, doktorgradsstudenter og forskningssamarbeid, sier Verma.

Systemingeniører må kunne se det store bildet, sier Dinesh Verma, Stevens Institute of Technology. Denne uken var Verma på Kongsberg for å bidra til det andre masterkullets gradueringsseremoni og KSEE. Foto: Anne Jørgensen

Dual Master
Høgskolen i Buskerud har samarbeidet med Stevens Institute of Technology om masterstudiet i Systems Engineering siden 2006. Nå har HiBu får sin egen NOKUT godkjennelse og de to utdanningsinstitusjonene skrev under en avtale om Dual Master’s Degree Program like før KSEE startet mandag.

Ettertraktede ingeniører
En dual mastergrad i Systems Engineering gjør de uteksaminerte kandidatene svært ettertraktede i arbeidsmarkedet: Bakgrunnen er at masterutdanningen er tatt samtidig som studentene jobber deltid med konkrete problemstillinger i verdensledende bedrifter – og kombinert med et semester hos Stevens i USA - som gir internasjonal erfaring.

Dinesh Verma, Stevens Institute of Technology, Olav Volldal - tidligere konsernsjef i Kongsberg Automotive og Gerrit Muller fra Høgskolen i Buskerud utvekslet erfaringer på KSEE 2010. Foto: Anne Jørgensen

Les også:
Best i Systems Engineering
Ettertraktet med master i Systems Engineering
Fra prototyp til lønnsomt produkt
Forbilde for samarbeid mellom høyskole og næringsliv
Etablerer forskningsinstitutt på Kongsberg

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 03.06.10

Pris til FMC Technologies

FMC Technologies på Kongsberg har fått Oljedirektoratets IOR-pris (Improved Oil Recovery). Selskapet får prisen for å ha utvist mot og vilje til å satse på utvikling av teknologi som øker produksjonen fra havbunnsbrønner, skriver Oljedirektoratet i begrunnelsen.

Prisen gis spesielt for brønnkontrollsystemet FMC Technologies har utviklet sammen med Statoil for sikker og trykkontrollert boring av sidesteg gjennom eksisterende havbunnsbrønner, skriver Laagendalsposten.

IOR-prisen deles ut en gang i året og FMC fikk prisen under Norges Petroleumsforenings konferanse i Stavanger 2. juni.

Les mer (Laagendalsposten.no):
FMC-pris for mot og vilje til å satse

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 02.06.10

Best i Systems Engineering

- Dette er fantastiske studenter – de har vært blant våre beste, sa Dinesh Verma fra Stevens Institute of Technology etter at tolv mastere i Systems Engineering fikk sine vitnemål på Høgskolen i Buskerud mandag.

Kull 2 med mastergrad i Systems Engineering. NCE Systems Engineering står bak satsingen som er et samarbeid med industrien, Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology. Kull 2 er Tone Lohndal Hogstad, Even Engebakken, Ola Kalager, Erlend H. Seppola, Volker Heierhoff, Jan Magnus Røkke, Anders Ekholdt, Arne Trandal, Richard B. Kristoffersen, Levi André Berg Vigdal, Anders Kjensjord, Vebjørn Nedrestøl. Foto: Anne Jørgensen

Det var tolv stolte mastere som fikk sine vitnemål av rektor Kristin Ørmen Johnsen og dean Dinesh Verma under en høytidelig seremoni 31. mai. Med sin mastergrad i Systems Engineering fra Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology er systemingeniørene en del av et internasjonalt miljø på 40.000 studenter som har fullført en grad på Stevens i løpet av høyskolens snart 140-årige historie.
- Samfunnet er avhengig av den kompetansen dere har nå. Med ferdigheter i Systems Engineering har dere et verktøy for å møte utfordringene samfunnet står overfor, sa rektor Kristin Ørmen Johnsen.

Samarbeid med partnerbedriftene
NCE Systems Engineerings styreleder Jan Erik Korssjøen ledet seremonien i høyskolens auditorium på Kongsberg.
- Vi ønsker å utvikle det mest fremragende studiet i Systems Engineering og da må vi samarbeide med de beste – både innen akademia og industri. Avgangsstudentene har også imponerende karakterer og halvparten av studentarbeidene vil bli publisert, fortalte Korssjøen.
Han benyttet anledningen til å takke partnerbedriftene som har tatt imot masterstudenter og som siden starten i 2006 har samarbeidet om satsingen på masterstudiet i Systems Engineering. Studentene i det andre kullet har arbeidet i bedriftene Kongsberg Automotive, Volvo Aero Norge, Kongsberg Maritime, FMC Technologies, Aker Solutions og Dresser-Rand i den treårige studietiden.

Jan Magnus Røkke med fersk mastergrad i Systems Engineering. Foto: Anne Jørgensen

Fast jobb
- Jeg har jobbet i Dresser-Rand og det har vært helt supert. Det er lett å bli inkludert, men det har vært mye å gjøre, forteller Jan Magnus Røkke med sitt ferske vitnemål, kledd i sort kappe med den orange fargen som symboliserer ingeniørfaget – samt Stevens burgunder og grå farge. Som de fleste andre medstudentene har han allerede fast jobb i bedriften han har jobbet i de siste tre årene.
- Jeg er glad jeg valgte å bli på Kongsberg etter bachelorstudiet. Jeg er ikke i tvil om at det var riktig, og med dette studiet har jeg fått mye erfaring, sier Røkke.

Dean Dinesh Verma fra Stevens Institute of Technology og rektor Kristin Ørmen Johnsen fra Høgskolen i Buskerud signerte en avtale om Dual Master’s Degree Program. Foto: Anne Jørgensen

Dual Master’s Degree
I tillegg til utdeling av vitnemål var gradueringsdagen også dagen for Høgskolen i Buskeruds og Stevens Institute of Technologys avtale om ”Dual Master’s Degree Program”. Johnsen og Verma signerte avtalen, som betyr at Høgskolen i Buskeruds masterstudium i Systems Engineering går over fra å være et prosjekt til vanlig drift. Masterstudentene i Systems Engineering vil få tittelen
Master’s of Engineering in Systems Engineering from Stevens Institute of Technology (SIT), Hoboken, New Jersey, USA and Master’s of Systems Engineering from Buskerud University College (BUC), Kongsberg Norway.

Even Engebakken stortrives i Volvo Aero Norge etter tre år i praksis som masterstudent. Nå har han både mastergrad i Systems Engineering og fast jobb i Kongsbergbedriften. Foto: Anne Jørgensen

Les også:
Ettertraktet med master i Systems Engineering

FAKTA OM MASTERSTUDIET I SYSTEMS ENGINEERING:
• Fra 2006 på Høgskolen i Buskerud, Kongsberg.

• Det andre kullet med masterstudenter i Systems Engineering mottok sine vitnemål 31. mai 2010.

• NCE Systems Engineering, Kongsberg står bak satsingen som er et samarbeid med industrien, Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology.

• Hovedmålene til NCE Systems Engineering er å bidra til at Kongsbergindustrien fortsetter sin positive utvikling samt bidra til etablering av et undervisnings- og forskningstilbud i verdensklasse innen Systems Engineering.

• Masterstudiet i Systems Engineering har tre programmer:
    Industrimaster (3 år): Studentene jobber i en av partnerbedriftene og får lønn mens de studerer. I tillegg tilbys masterstudiet som deltidsstudium (4 år) og som enkeltkurs i Systems Engineering for   ansatte i industrien. 




• Disse bedriftene deltar: Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime, Kongsberg Automotive, FMC Technologies, Volvo Aero Norge, Kongsberg Devotek, Dresser-Rand, Aker Solutions og SAAB.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 01.06.10

Ettertraktet med master i Systems Engineering

De er gode systemingeniører og etterspurte i Kongsbergindustrien. Det andre kullet masterstudenter i Systems Engineering går denne våren ut fra Høgskolen i Buskerud. En av masterne er Even Engebakken (25). Han har allerede fått fast jobb som systemingeniør i Volvo Aero Norge på Kongsberg.

Even Engebakken har en master i Systems Engineering etter tre år med studier på Høgskolen i Buskerud/ Stevens Institute of Technology - kombinert med arbeid hos Volvo Aero Norge på Kongsberg. Han er en av 12 studenter som mottar sin mastergrad i Systems Engineering 31. mai 2010. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Før han kan sette i gang for fullt i Volvo skal han først motta vitnemål og holde ”Best Student Paper”-foredraget under Kongsberg Systems Engineering Event – KSEE på Høgskolen i Buskerud. Her samles fageliten i Systems Engineering og Even Engebakken skal presentere masteroppgaven sin. Han har vurdert hvordan ulike modeller – som analyser, tegninger og animasjoner - kan bidra til bedre kommunikasjon i prosjekter.
- Ved å vise en modell får vi raske tilbakemeldinger, vi sparer tid og kan oppdage feil tidligere. Jeg har sett på fellestrekk ved ca 20 modeller, forteller Engebakken.

Spennende på Volvo Aero Norge
Volvo-ingeniøren startet karrieren på Kongsberg med bachelor-studier i Mechatronics på Høgskolen i Buskerud. Hovedprosjektet gjorde han på Volvo Aero Norge.
- Det var så mye spennende som skjedde her. Her er det er også et godt og inkluderende arbeidsmiljø, forteller Engebakken.

Kremopplegg med lønn under studiene
Egentlig hadde han tenkt å søke NTNU i Trondheim, men var ikke i tvil om at masterstudiet i Systems Engineering var mer spennende.
- Dette er et kremopplegg. Du tjener penger og kan dra til USA et semester. Det at vi jobber mens vi studerer gjør at vi kan ta fagene vi lærer gradvis inn i jobben, sier Engebakken.

Interesse for system
Allerede for et halvt år siden fikk han en intensjonsavtale med Volvo Aero Norge.  Dermed var han sikret fast jobb når masterstudiene er ferdig.
- Jeg vil anbefale dette studiet til de som vil holde på med mye forskjellig. Systems Engineering handler om å tenke helhetlig. Du må ha en interesse for system og sammensetninger, sier Engebakken.

Fra idé til ferdig produkt
Selv har han veldig sansen for det å utvikle en idé til produktet står der. Noe han får være med på i Volvo. Han har laget tegninger og modeller for en robot som merker deler i Volvo Aero Norges verksted. Nå er roboten klar for bruk.
- Jeg begynte å tegne på den for et halvt år siden og nå står den her. Det er moro!

(artikkelen fortsetter under bildet)

Even Engebakken har laget tegninger og modeller for en robot som merker deler i Volvo Aero Norges verksted. Nå er roboten klar for bruk. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

FAKTA OM MASTERSTUDIET I SYSTEMS ENGINEERING:
• Fra 2006 på Høgskolen i Buskerud, Kongsberg.
• 12 studenter fullfører masterstudiet i Systems Engineering og mottar sine vitnemål 31. mai 2010. Dette er det 2. kullet med masterstudenter.
• NCE Systems Engineering, Kongsberg står bak satsingen som er et samarbeid med industrien, Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology.
• Hovedmålene til NCE Systems Engineering er å bidra til at Kongsbergindustrien fortsetter sin positive utvikling samt bidra til etablering av et undervisnings- og forskningstilbud i verdensklasse innen Systems Engineering.
• Masterstudiet i Systems Engineering har tre programmer:
      Industrimaster (3 år): Studentene jobber i en av partnerbedriftene og får lønn mens de studerer. I tillegg tilbys masterstudiet som deltidsstudium (4 år) og som enkeltkurs i Systems Engineering for   ansatte i industrien. 



• Disse bedriftene deltar: Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime, Kongsberg Automotive, FMC Technologies, Volvo Aero Norge, Kongsberg Devotek, Dresser-Rand, Aker Solutions og SAAB.

Mer informasjon: www.hibu.no/mse

Graduation Master Systems Engineering May 31, 2010 1400-1500:
Graduation_2010.doc

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 27.05.10

Fra prototyp til lønnsomt produkt

Hvordan bruke Systems Engineering-metoden i prosessen fra prototyp til det nye produktet er lønnsomt? Dette er årets tema på Kongsberg Systems Engineering Event – KSEE.

KSEE samler de beste eksemplene fra Kongsbergindustrien. Ilustrasjonsfoto/arkivfoto: Bjørn-Owe Holmberg

- Dette er et tema som kommer opp i alle bedrifter: Når de har bestemt seg for å lage et nytt produkt eller en ny prosess så kalles skrittet å gå fra prototyp til det er lønnsomt productification, sier Gunnar Berge på Høgskolen i Buskerud. Avdeling for teknologi står bak programmet for det 4. Kongsberg Systems Engineering Event som arrangeres på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg 31. mai og 1. juni.

Beste eksempler innen Systems Engineering
- Vi har i år valgt foredragsholdere blant industriledere og prosjektledere som har erfaring fra nettopp denne prosessen. Vi samler de beste Systems Engineering-eksemplene fra Kongsbergindustrien, sier Berge.

Forum for systemingeniører
KSEE er blitt et forum der flere hundre systemingeniører i Kongsbergindustrien samt underleverandører og kunder kan komme sammen for å utveksle erfaringer.
- Folk skal komme sammen og diskutere og de har muligheten til å treffe foreleserne og samle informasjon, forteller Berge.

Graduering med kvalitetsstempel
Før selve KSEE starter opp mandag 31. mai skal 12 masterstudenter i Systems Engineering få sine vitnemål. Dette er det andre kullet masterstudenter som får sine vitnemål etter at studiet startet opp i 2006. En av studentene skal også innlede om masteroppgaven sin på KSEEs andre dag.
- Studentene har vært særdeles gode og over halvparten av masteroppgavene kommer til å bli publisert. Dette er et kvalitetsstempel, sier Berge.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Even Engebakken har jobbet på Volvo Aero Norge under studiene og er en av 12 masterstudenter i Systems Engineering som får sine vitnemål 31. mai. Han skal også innlede om masteroppgaven sin på KSEE. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Etablering av Dual Master’s Degree
I tillegg skal Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology signere en avtale om ”Dual Master’s Degree Program”, noe som betyr at Høgskolen i Buskeruds masterstudium i Systems Engineering går over fra å være et prosjekt til vanlig drift. Masterstudentene i Systems Engineering vil få tittelen
Master’s of Engineering in Systems Engineering from Stevens Institute of Technology (SIT), Hoboken, New Jersey, USA and Master’s of Systems Engineering from Buskerud University College (BUC), Kongsberg Norway.

Se også www.ksee.no

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 01.06.10

Fra 0 til 20 på ett år

Kongstanken er en suksess. Ett år etter etablering er 20 bedrifter i full drift i næringshagen i Kongsberg sentrum. Kongstanken ble etablert etter initiativ fra NCE Systems Engineering.

Kongstanken er et utviklingshus for nye næringer - et senter for idémakere, gründere og nyetablerte virksomheter i Kongsberg. Kongstanken feirer ett års jubileum 28. mai 2010. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- 20 bedrifter på ett år sier litt om hvilket behov det er for en næringshage som Kongstanken, sier Tore S. Kristoffersen, daglig leder i Kongstanken. Han mener det er konseptet rundt Kongstanken som har bidratt til suksessen.

Sosial og faglig nettverk
- Vi har bygd opp Kongstanken etter prinsippet å bygge en merkevare. Vi har vært nøye med de menneskene som kommer inn her. De skal fungere i et sosialt og faglig nettverk, sier Kristoffersen.

Arbeidsplasser utenfor teknologiindustrien
Kongstanken er et resultat av en bevisst satsing på å skape nye arbeidsplasser utenfor teknologiindustrien og ble etablert etter initiativ fra NCE Systems Engineering i mai 2009. Hensikten er å utvikle et mangfold av arbeidsplasser som gjør det lettere å velge Kongsberg som bosted.

Samarbeid og ressurspersoner
- Vi kom i kontakt med PK Gruppen som var villige til å være med på konseptet vi skisserte. De tok risikoen med utleie og vi med det faglige innholdet. Det har blitt et godt samspill med PK Gruppen og Etablererkompetanse, sier Kristoffersen, som mener erfaringene med å følge etablereren i 3-4 år også er vesentlig for suksess.
- Vi har fått tak i ressurspersoner som har vært villige til å bistå etablereren i de ulike fasene, sier Kristoffersen.

Næringshagene i Norge
Kongstanken er også tatt opp som medlem i Næringshagene i Norge i regi av SIVA. Dette har åpnet opp for at Kongstanken kan delta i SIVAs og Forskningsrådets nasjonale programmer. Et av disse programmene er Kvinnovasjon som skal bidra til at flere kvinner etablerer seg med egne bedrifter på Kongsberg.
- Vi har fått anledning til å være med på noen viktige prosjekter gjennom Kvinnovasjon og nå også Kulturnæringer i Buskerud. Det er viktig å komme med på denne typen prosjekter, sier Kristoffersen som står foran oppbyggingen av enda en ny næringshage innen kulturnæringer etter samme konsept som Kongstanken.

FAKTA OM KONGSTANKEN:

• Et utviklingshus for nye næringer - et senter for idémakere, gründere og nyetablerte virksomheter i Kongsberg.
• Gir etablererveiledning og tilbyr kurs til alle etablerere som ønsker det.
• Tilbyr også lokaler til leie for gründere og nyetablerte bedrifter.
• Etablert i 2009 etter initiativ fra NCE Systems Engineering.
• Eiere er PK Gruppen og Etablererkompetanse.

Mer informasjon:
www.kongstanken.no

Invitasjon til 1. års jubileum og Gründerfrokost 28. mai 2010:
1._årsjubileum_Kongstanken_.pdf

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 27.05.10

FMC-suksess med studentprosjekt

Hvert år får 2. års bachelorstudenter fra Høgskolen i Buskerud muligheten til å prøve seg som deltidsarbeidere ved FMC Technologies. – Dette er en unik mulighet for studentene og en bra mulighet for oss, sier kvalitetsleder Henrik Auster i FMC på Kongsberg.

Kjetil Irby (til venstre) var bachelorstudent og ble rekruttert til FMC av Henrik Auster - nå har Irby fast jobb i bedriften. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Auster er opptatt av at FMC Technologies gjennom denne ordningen er med på å påvirke den første yrkeserfaringen for mange. Studentene skriver en kontrakt med bedriften om å jobbe rundt 10 timer pr uke.
- Ofte er det tilfeldig hvem du kommer til og hvem du møter i din første jobb. Den første jobbopplevelsen er viktigere enn man tror og er med på å forme deg. Da har vi et ansvar også, og vi kan gi noen føringer, sier Auster.

Tett samarbeid med høyskolen
FMC på Kongsberg jobber tett med Høgskolen i Buskerud om prosjektet. Det er høyskolen som organiserer den første kontakten og FMC som står for den endelige utvelgelsen. Bakgrunnen for samarbeidet var at FMC hadde behov for ekstrahjelp; blant annet til sjekking av dokumenter fra leverandører.
FMC har etablert en struktur på studentprosjektet i form av et årshjul, slik at bedriften hele tiden har tilgang på studenter.

Kontintuitet
- Dette sikrer kontinuitet og sammenheng. Mange av studentene er flinke og ivrige og fortsetter ut 3. klasse, sier Auster som er opptatt av at bedriften stiller samme krav til studentene som til andre ansatte, derfor er det noen som ikke får fornyet avtale.
- Vi gjør ikke dette for å være snille og ved å luke ut noen lærer vi dem at vi stiller krav, sier Auster.
Den aller første kontakten skjer på et informasjonsmøte. Studenten blir så rekruttert i 2. klasse og når 2. årsstudentene går over i 3. klasse er de fortsatt deltidsarbeidere men kan være med på å lære opp de nye 2. klassingene.

Nettverksbygging
Auster mener ordningen er en god rekrutteringsvei som både FMC og studentene kan dra nytte av – også i forhold til nettverksbygging senere. 
- De menneskene som har vært hos oss har fått betalt og de blir kjent med firmaet – og enten blir de ansatte, kunder, leverandører - eller vi møter dem igjen på myndighetsnivå, sier Auster.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FMC Technologies på Kongsberg satser på å få på plass en ny gruppe med 2. års studenter til høsten. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Ansatt etter studier
En av studentene som fikk ekstrajobb i FMC som 2. års student i 2008 er Kjetil Irby. Nå har han vært fast ansatt i snart ett år. Han har bakgrunn fra fagskolen på Tinius Olsen og kybernetikk-studier på Høgskolen i Buskerud. Irby er glad for den muligheten han har fått på FMC.
- Dette er en bra start hvis du står på og du opparbeider deg mye relevant erfaring. Det å være innenfor veggene her er også bra, sier Irby som lagde såkalte MRB – Manufacturing Record Books da han var student.
- Jeg lagde prosedyrer for alle deler; med beskrivelse av hvilke materialer og historikken til hver del. Dette er en veldig fin innlæring og du lærer alle dokumentasjonskrav, forteller Irby.

Nytt kull tas opp
FMC Technologies står nå foran en ny høst og satser på å få på plass en ny gruppe med 2. års studenter som ønsker å skrive kontrakt om å jobbe deltid 10 timer i uken i Kongsbergbedriften.
- Utfordringen med alle nye vi tar inn er å få studentene til å kommentere problemstillinger og stille spørsmål. For de er faglig sterke, sier Auster.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 27.05.10

God respons på kongsberg.no

Dresser-Rand er den første av Kongsbergs teknologibedrifter som har lagt ut stillingsannonser i form av videofilm på kongsberg.no. Bedriften opplever god søknad på annonsene.

- Dette har vært en suksess, mener administrerende direktør Odd Guldsten i Dresser-Rand. Guldsten mener det er vanskelig å være konklusiv, da de samme stillingene også ligger ute på finn.no og aftenposten.no. Men interessen blant søkerne er uansett totalt sett svært god denne våren.

Tar satsingen videre
- Det er god søknad på stillingene og vi opplever en god respons akkurat nå. Derfor har vi tenkt å ta satsingen med videoannonser på kongsberg.no videre og vil legge ut flere stillinger fremover, sier Guldsten.

Blir lagt merke til
Tilbakemeldingene fra studenter og de som søker jobb er at de legger merke til spreke videoannonser, ifølge Guldsten. Han mener slike annonser er en trend i tiden og en fordel når bedriften skal rekruttere søkere under 40 år.

Samarbeidsprosjekt
kongsberg.no er et samarbeidsprosjekt mellom Kongsberg kommune, 
NCE Systems Engineering, Kongsberg, Høgskolen i Buskerud (HiBu) 
og Kongsberg Næringsforening og Handelskammer (KNFH). Den nye internettportalen skal bidra til å synliggjøre og forankre omdømmearbeidet i Kongsberg og er et resultat av det attraktivitetsarbeidet som er utført i regi av NCE Systems Engineering. Nettportalen ble lansert 22. april i år.

Har din bedrift ledige stillinger som skal lyses ut? Kongsberg.no tilbyr videoannonser.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 27.05.10

Turbulent og revolusjonerende

Teknologidagene på Kongsberg har i år fokus på norsk industri i en globalisert og turbulent verden. - I år ønsker vi å sette fokus på hvilke endringer verden står overfor med hensyn til finanskrisen og miljøutfordringene, hvordan dette vil påvirke oss, og ikke minst hvordan vi kan utnytte disse endringsprosessene til noe positivt, sier Berit Storfossene i Kongsberg Næringsforening og Handelskammer.

Teknologidagene på Kongsberg har et bredt sammensatt publikum fra mange bransjer. Ordfører Vidar Lande åpner her Teknologidagene 2009. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Kongsberg Næringsforening og Handelskammer, Høgskolen i Buskerud og Kongsbergindustrien arrangerer for åttende år på rad Teknologidagene på Kongsberg.  Arrangementet strekker seg over flere dager, og består av en næringslivskonferanse og et skoleprogram. 

Arena for utveksling av erfaring
- Fra å være et rent teknologisk forum har Teknologidagene på Kongsberg utviklet seg til å bli en arena for utveksling av erfaring og kompetanse for et bredt sammensatt publikum fra mange bransjer, sier Storfossene. 

10. og 11. november
Arrangementets innhold settes hvert år i forhold til aktualitet og de dominerende utfordringer i samfunn og næringsliv. Konferansen holdes onsdag 10. til torsdag 11. november.  Programmet for årets næringskonferanse er foreløpig under planlegging, og arrangørene mener at det er et spennende program som er i ferd med å ta form.

Konferansen foregår både i plenum, og i to parallelle sesjoner der søkelyset settes på følgende:

1.      Norsk industri i en globalisert og turbulent verden!
Den siste tids hendelser tilsier at norsk næringsliv stadig må være forberedt på at uventede og utenforliggende hendelser inntreffer, og dramatisk endrer omgivelsene.  Samtidig vet vi at verden blir mer multipolar og at miljø- og energispørsmål får økende viktighet for fremtidig utvikling.  For at Norge i en slik turbulent verden skal kunne beholde og utvikle blant annet sine velferdsordninger og internasjonale anseelse, må hele samfunnet forstå sammenhengene og ikke falle for fristelsen for kortsiktig suboptimalisering. 
Ny kunnskap og teknologi vil være sentrale drivere, og Norge har potensial til å bli verdensledende innen utvikling og industrialisering av avanserte produkter og løsninger for en bedre verden. Dette krever et tettere samspill mellom et kompetanseintensivt og samfunnsansvarlig næringsliv, en relevant forskningsfront og en nasjonal politikk med forutsigbare virkemidler.

2.      Technology Watch – Elektrifisering; en ny revolusjon i industrien?
Vi ser at elektrifisering er i vinden som aldri før. Dette ser ut til å bli et nytt satsingsområde for industrien. Hvordan vil dette påvirke vår hverdag? Vi tar for oss elektrifisering som tema, og hører om nye energiteknologier blant annet innen transport og offshore. 
Vi behøver en elektrifiseringsrevolusjon for å løse de krevende utfordringene som står foran oss, og for og dekke et stadig økende globalt behov for energi.  Ledende utviklingsmiljøer forteller oss hva de tror på, og hva som må til for å løse krevende utfordringer for en bærekraftig verden. Dette tema er en fremtidsretter og problemstillingene er reelle!
Målgruppen er teknologer og andre som er opptatt av å finne nye løsninger på energiutfordringene.

Fremtidsrettet basisteknologi
- Vi kan love at en rekke ildsjeler og industriledere vil presentere nye og spennende tanker og idéer om trendsettende og fremtidsrettet basisteknologi som er spennende og av betydelig verdi for norsk eksportindustri, forteller Storfossene.
Deltagere og foredragsholdere inviteres også til en vrimlemiddag i Sølvverkets Smeltehytte onsdag kveld. 
Mer informasjon:
Kongsberg Næringsforening og Handelskammer

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 27.05.10

Kurs i Systems Engineering

Ansatte i Kongsbergindustrien kan delta på Høgskolen i Buskeruds mastergradskurs i Systems Engineering. Kurset Systems Integration starter opp 30. august på høyskolens lokaler på Kongsberg.

Følgende kurs arrangeres høsten 2010 på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg:

Systems Integration
30. august – 3. september
ved professor Williams

Fundamentals of Systemes Engineering
6. – 10. september
ved professor Pennotti

System Modelling and Analysis
13. – 17. september
ved professor Muller

Robust Engineering
20. – 24. september
ved professor Sols

Signals and systems and system identification
9./10. september + 7./8. oktober + 2./3. desember
ved professor Gudvangen

Mecanical vibrations and advanced materials
9./10. sep + 7./8. okt + 2./3. dec
by professor Mehdi

Kursoversikt (pdf)

Mer informasjon:
www.hibu.no/mse

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 10.05.10

Populær industrimaster

Kongsbergs unike industrimaster på Høgskolen i Buskerud får stadig flere søkere. Masterstudiet i Systems Engineering har 91 søkere til ti plasser dette året.

Det første kullet med masterstudenter i Systems Engineering gikk ut våren 2009. Studiet har i år 91 søkere til ti plasser. Arkivfoto: Bjørn-Owe Holmberg

Studiet ble etablert i 2006 og er et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology i USA. Industrimasteren er treårig og studentene jobber i en av partnerbedriftene og får lønn mens de studerer.

Disse bedriftene deltar i samarbeidet: Kongsberg Gruppen, Kongsberg Automotive, FMC Technologies, Volvo Aero Norge, Kongsberg Devotek, Dresser-Rand, Aker Solutions og SAAB.

Les mer om masterutdanningen i Systems Engineering:
Systems Engineering

Les mer om søkningen til Høgskolen i Buskerud:

Høgskolen i Buskerud:

Laagendalsposten:

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 04.05.10

Kongsbergfilmen bygger stolthet

Den nye Kongsbergfilmen ble tatt imot med stolthet og glede under premieren i går. - Attraktivitet, stolthet og gode følelser for Kongsberg er viktig for næringslivet og for Kongsbergsamfunnet. Det skal vi vise nå i denne filmen, innledet Jan Erik Korssjøen i NCE Systems Engineering.

Teknologibyen Kongsbergs verdier er mot, kunnskap og stolthet. Det kommer fram i Kongsbergfilmen, mener ordfører Vidar Lande (t.v.) og Jan Erik Korssjøen i NCE Systems Engineering. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Korssjøen og ordfører Vidar Lande hadde ikledd seg røde Kongsberggensere for anledningen.
- Vi er kjempefornøyd med resultatet og synes dette har blitt flott, sa de begge. Nå er det opp til Kongsbergsamfunnet å bruke filmen. Den kan lastes ned på kongsberg.no.

Hyllest til Kongsberg
Filmen er en hyllest til Kongsberg og skal bidra til å bygge stolthet blant byens innbyggere. Den skal også bidra til å trekke flere innbyggere til Norges fremste teknologiby. Den nye Kongsbergfilmen er et spleiselag mellom NCE Systems Engineering, en rekke av Kongsbergs teknologibedrifter og andre bedrifter, samt Playfilms som også har produsert filmen.

Spent på responsen
Og de lokale filmmakerne gledet seg og var spent på responsen blant publikum noen minutter før premieren i Kongsberg kino i går.
- Vi føler stolthet. Dette er spesielt og gøy, sa Morten Hope og Sverre Engelstad i Playfilms.

Sverre Engelstad (t.v.) og Morten Hope i Playfilms kan endelig ta imot publikum på premieredagen for Kongsbergfilmen. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Flere forestillinger
Filmen ble vist fem ganger i Kongsberg kino i går. Først under Industrikonferansen i to deler, deretter ble filmen sluppet for publikum i tre forestillinger. Siste forestilling var en premierevisning for alle de involverte; der ingeniører, klatrere, padlere og andre statister var blant de inviterte sammen med sponsorer og bidragsytere.
- Det har vært en fin ramme på denne dagen, sa Sverre Engelstad.

Filmen innfrir
Det synes også publikum. Odd Guldsten i Dresser Rand mener filmen har innfridd.
- Det var veldig bra. Filmen var veldig balansert og reflekterte det moderne Kongsberg, sa Guldsten.
- De har greid å vinkle dette på nytt og vekk fra Sølvbyen. Nå er vi Teknologibyen, sa Bent Orerød i FMC Technologies.
- Dette er kraftig kost. Jeg blir stolt, sier Nils Willy Gulhaugen som er prosjektleder i Leverandørutviklingsprosjektet.
- Bra! sa Bente Kongsgård fra K-Tech.
Også turist- og opplevelsesbransjen var fornøyd.
- Dette er flott og viser et mangfold. Filmen er fantastisk fin og Kongsberg er presentert på en ny måte, sa Arvid Lyngås i Kongsberg Turistservice.

Bassist Tine Asmundsen og pianist Ole Henrik Giørtz fremfører “Elm” av Richie Beirack under premieren på Kongsbergfilmen. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 23.04.10

- Et felles løft for Kongsberg

Teknologibyen Kongsberg er lansert; på film og internett og med ny profil. Når næringslivet, det offentlige og akademia nå har gått sammen om å bygge merkevaren Teknologibyen Kongsberg, inviterte de hele Kongsbergsamfunnet til å bidra under ordførerens Industrikonferanse i Kongsberg kino i går.

Kongsbergfilmen og kongsberg.no ble lansert under Industrikonferansen i går. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

Samtidig ble den nye Kongsbergfilmen og portalen kongsberg.no vist frem.
- Jeg er glad NCE Systems Engineering nå har tatt et initiativ til et omdømmearbeid for Kongsberg. Nå må vi få til et felles løft som alle støtter opp om. Alle må ta del i dette og sette sitt preg på Teknologibyen Kongsberg, innledet ordfører Vidar Lande.

De unges stemme
Og Kongsbergsamfunnet er allerede godt i gang. Nye initiativ for å styrke Kongsbergs attraktivitet ble presentert på løpende bånd under konferansen; både fra næringsliv, kultur og akademia. Og også de unge fikk si sin mening til Industrikonferansens deltakere om hvordan Kongsberg kan bli en mer ungdommelig by. Elever ved 2. klasse Media og kommunikasjon på Kongsberg videregående skole hadde like så godt laget en film med sitt budskap.

Vidar Lande og Svein Olav Torø i Kongsberg Innovasjon ville lytte til elevene Elin Karin Plathe (t.v.) og Line Guttormsen (Else Marie Nes deltok også i prosjektet, men var ikke tilstede da bildet ble tatt).  - Et viktig initiativ fra ungdommen, sa Lande. Foto: Anne Jørgensen

Har teknologi og rytme
- Gratulerer Kongsberg, dere har funnet rytmen, sa høyskolelektor Kjell O. Haukeland fra BI som mener det er få steder som har både teknologi og rytme.
- Teknologibyen er kjernen. Dere kan løfte Kongsberg opp i en ny dimensjon som verden aldri har sett, sa Haukeland og mener at et mål om 40.000 innbyggere ikke er nok.

Grønne initiativ fra teknologibedriftene
Og Kongsbergindustriens grønne initiativ kan bidra til å sette fart på Kongsbergs innbyggervekst. Attraktive prosjekter som betyr noe for miljøet ble presentert av bedriftene Kongsberg Innovasjon, Kongsberg Automotive, Dresser Rand, FMC Technologies, Volvo Aero Norge og Kongsberg Maritime.
- Vi må bruke ressursene sammen, sa Hans Peter Havdal i Kongsberg Automotive. Han fortalte om samarbeidet rundt Kongsberg Green Car Initiative der både Kongsberg Innovasjon, Kongsberg Automotive og Kongsberg Devotek er med.

Grønne initiativ fra teknologibedriftene: Foran fra venstre: Svein Olav Torø - Kongsberg Innovasjon, Hans Peter Havdal - Kongsberg Automotive, Lars Ole Bjørnsrud - FMC Technologies. Bak fra venstre: Leif Kristian Weum - Kongsberg Maritime, Odd Tore Kurverud - Volvo Aero Norge og Odd Guldsten - Dresser Rand. Foto: Anne Jørgensen

Inviter en venn
Et annet initiativ for å få til vekst kom fra Pål Fidjestøl og Kongsberg Jazzfestival.
- Vi vil mobilisere byens befolkning: Inviter venner rundt i verden til Kongsberg under jazzfestivalen. Send oss begrunnelsen for hvorfor akkurat din venn bør vinne en tur, sa Fidjestøl. Kongsberg Jazzfestival samarbeider med Laagendalsposten om tiltaket.

Flere kulturnæringer
Kongstanken er et annet initiativ for å øke antallet partnerarbeidsplasser i Kongsberg. Satsingen, som også NCE Systems Engineering initierte, er en suksess. Etter ett år er det 21 bedrifter i Kongstanken. Nå starter Kongstanken prosjektet Kulturnæringer i Kongsberg.
- Målet er å øke verdiskaping i kulturnæringer og bedre samarbeidet mellom kulturnæringer og næringsliv, sa Tore S. Kristoffersen i Kongstanken.

Vekke realfagsinteresse og friste talenter
Planene for Norsk Geosenter på Kongsberg ble også presentert. Geosenteret skal vekke interessen for realfag og dermed bidra til å gjøre Kongsberg enda mer attraktiv.
Og forskningssenteret NISE – Norwegian Institute for Systems Engineering skal bidra til å styrke utdanningen i Systems Engineering, og friste gode talenter til HiBu og Kongsbergindustrien.

Når alle disse initiativene blir krydret med en ny Kongsbergfilm, ny nettportal og ny profil ligger mye tilrette for Teknologibyen Kongsberg.
- En ting kan ingen ta fra oss; vi er Teknologibyen. Ta nå i bruk profilen, vis Kongsbergfilmen og bruk kongsberg.no, sa Jan Erik Korssjøen i NCE Systems Engineering.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 23.04.10

Samler kreftene for Teknologibyen Kongsberg

De vil jobbe for å gjøre Kongsberg til et enda mer attraktivt sted å bo, jobbe og studere. Næringslivet, det offentlige og akademia i Kongsberg har tatt initiativ til å starte opp et felles attraktivitetsprosjekt for å bygge merkevaren Teknologibyen Kongsberg.

Karin Gauteplass (t.v.), direktør i Kongsberg Næringsforening og Handelskammer, Kongsbergordfører Vidar Lande, Jan Erik Korssjøen, styreleder i NCE Systems Engineering og Kristin Ørmen Johnsen, rektor ved Høgskolen i Buskerud samler kreftene for Teknologibyen Kongsberg, og inviterer hele Kongsbergsamfunnet til å bidra i attraktivitetsutviklingen. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

Prosjektet skal utvikle Kongsbergs totale attraktivitet både i forhold til Kongsberg som vertskapskommune for global kunnskapsindustri, og som arbeids-, studie- og bosted.
- I dag eksisterer det mange krefter som jobber for å gjøre Kongsberg til et enda mer attraktivt sted å bo, jobbe og studere. For å sikre en felles retning, eierskap og mer effektiv bruk av ressurser, er det et behov for et felles initiativ som samler kreftene, sier Jan Erik Korssjøen, styreleder i NCE Systems Engineering.

Videreutvikle Kongsberg
Korssjøen har fått med seg Kongsbergordfører Vidar Lande, direktør Karin Gauteplass i Kongsberg Næringsforening og Handelskammer og rektor Kristin Ørmen Johnsen på Høgskolen i Buskerud om et felles attraktivitetsprosjekt. De brenner alle fire for Kongsberg og er opptatt av hvor vesentlig det er å videreutvikle Kongsberg. Nå ønsker de å jobbe med attraktivitet i et helhetlig perspektiv. Målet er en felles omdømmeplattform for hele Kongsbergsamfunnet. 

Mer mangfoldig næringsliv
Mange av de som jobber i Kongsberg i dag er innpendlere, og det er et ønske om å få flere av disse til å bosette seg i Kongsberg.
- For å få folk til å oppdage Kongsberg og flytte til kommunen, er det vesentlig å videreutvikle Kongsberg som et godt sted å bo, jobbe og studere. Vi må ha et variert boligtilbud, gode offentlige tjenester, et rikt kulturliv og spennende fritidstilbud, sier Lande. Han er også opptatt av at de som besøker Kongsberg opplever spennende festivaler og turistattraksjoner, et yrende folkeliv og en variert handelsnæring.
- I tillegg til å sikre og styrke det eksisterende næringslivet, er det nødvendig å utvikle et mer mangfoldig næringsliv for å etablere arbeidsplasser også innen andre næringer enn teknologiindustrien, sier Karin Gauteplass.
Kongsberg har en teknologiindustri i verdensklasse, som er et viktig fundament for hele Kongsbergsamfunnet og av stor nasjonal betydning. Kongsberg er et av 12 norske næringsmiljøer som er tildelt status som ekspertisesenter, med sin ekspertise innen Systems Engineering.

Norges fremste teknologiby
- Når vi har valgt å bygge merkevaren Teknologibyen Kongsberg, er det fordi Kongsberg er Norges fremste Teknologiby. Det er denne posisjonen Kongsberg har tatt og ønsker å bygge i folks bevissthet, sier Korssjøen. Han mener det som kjennetegner Teknologibyen er en mangfoldig høyteknologiindustri som leverer avanserte produkter av høy kvalitet for verdensmarkedet.
- Det samarbeidet som har utviklet seg mellom høyteknologibedriftene i Kongsberg og Høgskolen i Buskerud er også helt unikt, sier Kristin Ørmen Johnsen, som poengterer at satsingen på Teknologibyen Kongsberg er helt i tråd med strategiplanen for Høyskolen i Buskerud og satsingen på teknologiske studier.

Med Norges mest spennende klynge av høyteknologibedrifter og Europas beste studiested innenfor systems engineering, skal Teknologibyen Kongsberg spisse sin posisjon som Norges fremste Teknologiby.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 22.04.10

Kongsbergfilmen - En reise i opplevelser og teknologi

Teknologibyen Kongsberg blir presentert i hele sin bredde i den nye Kongsbergfilmen som har premiere 22. april. Filmen er en hyllest til Kongsberg og skal bidra til å bygge stolthet blant byens innbyggere. Den skal også bidra til å trekke flere innflyttere til Norges fremste teknologiby.

Regissør Morten Hope i Playfilms (i midten), Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering (til høyre) og Ingar Vaskinn i Kongsberg kommune håper Kongsbergfilmen innfrir og vil gi folk overraskelser. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

Den nye Kongsbergfilmen er et spleiselag mellom NCE Systems Engineering, en rekke av Kongsbergs teknologibedrifter og andre bedrifter, samt Playfilms, som også produserer filmen.

Bredt og avansert
Prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering og næringsrådgiver Ingar Vaskinn i Kongsberg kommune håper filmen vil innfri og gi folk overraskelser.
- Filmen viser det unike med Kongsberg. Folk vil bli overrasket over hvor rik Kongsberg er på kultur og opplevelser, og over hvor avansert og høyteknologisk Kongsbergindustrien er, sier Bjørnson.
- Den reisen vi får være med på gjennom filmen, gir et spennende bilde av Kongsberg, sier Vaskinn.

Karrieremuligheter
Regissøren selv, Morten Hope i Playfilms, har vært opptatt av at filmen skal ha et spenstig uttrykk.
- Potensielle innflyttere og folk som bor her vil få se hvor mye man kan gjøre på fritiden. Og folk vil få øynene opp for hvor mangfoldig Kongsbergindustrien er og hvilke karrieremuligheter som finnes. For mange er det som skjer i høyteknologibedriftene en godt bevart hemmelighet, sier Hope.

Todelt
Filmen er delt i to deler; den første delen skildrer kultur og opplevelser og den andre delen byr på teknologiindustrien. Opplevelsesdelen er 16 minutter lang og er mer poetisk i formen. Den tar seerne med på en opplevelsesreise gjennom årstidene. Teknologidelen er litt mer informativ og har en lengde på 13 minutter. Playfilms skal også lage kortversjoner av de to filmdelene og hele filmen som helhet for bruk til møter, foredrag og messer.

Rekruttering
Bedrifter og Kongsbergsamfunnet kan bruke filmen for å vise fram Kongsberg i rekrutteringsøyemed. Regissøren er selv fra Kongsberg og har gjennom arbeidet med filmen fått mange gode opplevelser.
- Dette har vært utrolig morsomt. Den største opplevelsen for meg personlig og for vårt produksjonsselskap -  er at vi også har blitt bedre kjent med Kongsberg – både på kultur- og teknologisiden, sier Hope.

Mer informasjon (kongsberg.no): Kongsbergfilmen

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 22.04.10

Ny internettportal for Kongsberg

Kongsberg.no er et resultat av det attraktivitetsarbeidet som er utført i regi av NCE Systems Engineering. Portalen er bygget opp i tråd med merkevaren Teknologibyen Kongsberg, og skal bidra til å synliggjøre og forankre omdømmearbeidet i Kongsberg.

Når portalen lanseres 22. april i forbindelse med Industrikonferansen på Kongsberg skal den bidra til å gi brukerne informasjon om hva Kongsberg kan by på. Innholdet er bygget opp rundt BO, JOBBE, OPPLEVE og LÆRE.

Et samarbeidsprosjekt
Kongsberg.no er et samarbeidsprosjekt mellom Kongsberg kommune, NCE Systems Engineering, Kongsberg, Høgskolen i Buskerud og Kongsberg Næringsforening og Handelskammer. Det er Kongsberg Næringsforening og Handelskammer som skal ha ansvaret for den daglige driften av portalen.

Berit Storfossene i KNFH er ansvarlig redaktør for kongsberg.no. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

For innbyggere og innpendlere
- En portal er hele tiden i utvikling. Nå har vi et flott utgangspunkt som kan bidra til å sette Kongsberg på kartet og skape nysgjerrighet – både blant byens egne innbyggere og blant innpendlere og andre som vi gjerne vil skal flytte hit, sier ansvarlig redaktør for kongsberg.no, Berit Storfossene i Kongsberg Næringsforening og Handelskammer.

Aktiviteter i Kongsberg
Kongsberg.no har et samarbeid med Laagendalsposten om en aktivititetskalender og målet er at det meste som skjer på Kongsberg etterhvert skal synliggjøres her. I tillegg vil de lokale medienes nyhetsoverskrifter vises frem på siden. Mye av bildematerialet på portalen er hentet fra den nye Kongsbergfilmen som er produsert av Playfilms. Den tekniske plattformen har Itum utviklet, og Ingrid Forbord har laget portalens grafiske design. Alle er lokale Kongsbergbedrifter.

Mer informasjon: www.kongsberg.no

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 22.04.10

Profilen underbygger verdiene

Teknologibyen Kongsbergs verdier er mot, kunnskap og stolthet. Da grafisk designer Ingrid Forbord skulle utvikle den visuelle profilen tok hun utgangspunkt i disse verdiene. Samtidig bidrar profilen til å bygge bro til historien ved å videreføre bruken av K for Kongsberg.

Ingrid Forbord har utviklet Teknologibyen Kongsbergs visuelle profil. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

I arbeidet med å bygge merkevaren Teknologibyen Kongsberg er utviklingen av en visuell profil nødvendig. Denne profilen skal bygge og understøtte Kongsberg som Norges fremste teknologiby.

- Dette har vært et drømmeprosjekt. Det har vært utfordrende og mye jeg måtte sette meg inn i. Det ligger mye research bak, sier Forbord som på rekordtid har fått på plass logo, profilelementer, typografi og teknologitekstur. Alt dette skal bidra til at hele Kongsberg får ett samlet uttrykk. Den nye logoen og profilelementene kan også brukes i kombinasjon med eksempelvis bedriftenes egne logoer.

- Elementene understreker at Kongsberg er mulighetenes by. I tillegg til høyteknologi-industrien har byen et rikt kulturliv, bredt aktivitetstilbud, flott natur, en stolt historie og godt synlige landemerker, forklarer Forbord.

Ingrid Forbord er gründer og grafisk designer og flyttet inn næringshagen Kongstanken i fjor med sitt firma Ingrid Forbord Grafisk Design. Forbord kom til Kongsberg i 2007 etter flere år som grafisk designer i Madrid. I arbeidet med Teknologibyen Kongsbergs profil fikk hun nytte av sin internasjonale bakgrunn og har samarbeidet med den engelske designeren David Breckon i Madrid.

FAKTA:
Logo
Logoen er en tredelt K for Kongsberg. De tre delene representerer industrien, samfunnet og akademia. Sammen symboliserer dette den gjensidige avhengigheten mellom næringslivet, det offentlige (samfunnet) og akademia. Den åpne formen gjenspeiler den åpenheten Kongsberg-samfunnet ønsker å representere.

Logoen refererer også til Kongsbergs skihistorie gjennom bruk av K-en, samt konseptet ”sette i system” som peker på Kongsbergindustriens ekspertise innen Systems Engineering.

Grafiske profilelementer
Det er utarbeidet seks grafiske profilelementer som kan benyttes til å understøtte logoen, og for å understreke at Kongsberg er mulighetenes by: Aktiviteter (alpinist), historie (bergsjern og hammer), kultur (bassist), natur (Knuten), landemerke (Kirketårnet) og teknologi (K-symbolet)

Mer informasjon (kongsberg.no): Ny profil

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 22.04.10

Vil styrke Kongsbergklyngen

Økt samarbeid mellom regionale underleverandører og teknologibedrifter på Kongsberg skal bidra til å styrke Kongsbergklyngen. Et av virkemidlene for å få til dette er åpen innovasjon, mener professor Nils-Otto Ørjasæter fra Handelshøyskolen BI.

Nils Willy Gulhaugen (t.v.) i LUP, Nils-Otto Ørjasæter fra BI og Torkil Bjørnson fra NCE Systems Engineering.

Ørjasæter deltok på det første arbeidsseminaret i regi av Leverandørutviklings-prosjektet LUP på Kongsberg sist uke. NCE Systems Engineering har sammen med Kongsbergregionen tatt initiativ til å øke samarbeidet mellom teknologibedrifter på Kongsberg og regionale underleverandører gjennom leverandørutviklingsprosjektet.

Kunder møter leverandører
- LUP har som mål å utvikle prosjekter og skape en arena der kunder møter leverandører, sier prosjektleder for LUP, Nils Willy Gulhaugen.
Flere prosjekter er allerede i gang og et utvalg av disse ble presentert på seminaret, der over 50 deltakere fra regionale leverandørbedrifter, Kongsbergindustrien og organisasjoner møttes. Tema for seminaret var ”Økt verdiskaping gjennom samarbeid” og ble arrangert i samarbeid med VRI Buskerud.

Åpen innovasjon nødvendig
Professor Ørjasæter mener åpen innovasjon er nødvendig for å lykkes med leverandørutvikling.
- Det ligger til rette for åpen innovasjon på Kongsberg. Kongsbergklyngen har allerede mye av dette i seg gjennom Systems Engineering. Bedrifter her er gode på å integrere kundeaspektet tidlig, sier Ørjasæter, som beskriver prosessen bak åpen innovasjon som en trakt med hull i. 
- Vi har lært at innovasjonsprosesser er som trakter, der vi legger til ting og det som kommer ut i enden, skaper verdier. Men under åpen innovasjon må det være hull i trakten hele veien. Du kan gjerne hente kompetanse utenfra og legge til det du har, og kanskje går det ut igjen i en annen setting. Du må hele tiden samarbeide med andre for å skape forretningsmuligheter, sier Ørjasæter.

Samspill med andre
Dette kan Bjørn Trygve Hansen i Kongsberg Innovasjon bekrefte. Bedriften er et av Kongsbergindustriens verktøy for nettopp å jobbe med innovasjon i samspill med andre og bedriftene seg i mellom.
- Åpen innovasjon er et spennende fagområde som påpeker de store gevinstene som kan oppnås ved å involvere omgivelsene i innovasjonsprosessene, sier Hansen.

Innkjøpsdirektør Jørn Bue fra Kongsberg Defence & Aerospace mener de regionale underleverandørene har en fordel ved å være nære og ha et godt nettverk på Kongsberg.

Nærhet og nettverk en fordel
Bedriftene Kongsberg Gruppen og FMC Technologies er blant de involverte ”lokomotivene” i Leverandørutviklingsprosjektet. De deltok også på seminaret og innkjøpsdirektør Jørn Bue fra Kongsberg Defence & Aerospace mener de regionale underleverandørene har en fordel ved å være nære og ha et godt nettverk på Kongsberg.
- Dere er med på å gjøre våre produkter til world class, sa Buø, som mener leverandørene kan bidra enda mer enn de gjør i dag.
- Jeg vet det ligger muligheter vi ikke har utnyttet, sa Buø. 

Høyere nivå gjennom samarbeid
Et regionalt bedriftssamarbeid som gjerne vil utnytte disse mulighetene er Notodden Technology Group (NTG). Bak NTG står fire Notoddenbedrifter som skal samordne seg om leveranser til Kongsbergindustrien. NTG ønsker å levere på et høyere nivå i verdikjeden enn hva hver bedrift kan alene.
- Vi vil gjerne opp et hakk. Vi vil levere komplette deler til Kongsberg Gruppen og andre, sa NTG-representantene fra bedriftene Propartner Defence, Bjørge NCT, Nopro og Berget.
En annen regional underleverandør, Teck Skotselv, har gjennom LUP fått en åpning for å utvikle og levere trådløs instrumentering- og sensorteknologi til Kongsberg Maritime.
- Dette er en arena hvor en eller flere bedrifter kan få til noe, sa Steinar Haugerud.

Arne Stiberg (til venstre), som er programsjef for luftvern i Kongsberg Defence & Aerospace, kunne allerede under seminaret bekrefte at KDA ønsker å sette ut en større ordre til underleverandøren Propartner Defence og daglig leder Hans Arne Flåto.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 21.04.10

Samler industrien til grønn satsing

For første gang får Kongsbergindustriens satsing på nye, grønne industrieventyr en samlet presentasjon. Det skjer under ordførerens Industrikonferanse på Kongsberg 22. april. Dette er også datoen for lansering av Kongsbergfilmen og internettportalen kongsberg.no.

Ordfører Vidar Lande inviterer hele teknologiindustrien på Kongsberg til å ta del i planene som kan påvirke Kongsbergs fremtid. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Kongsbergs høyteknologiske industrimiljø er i ferd med å utvikle grønne teknoligiinitiativ innen eksisterende og nye bransjer, blant annet geotermi, miljøvennlige biler og innen maritim virksomhet. Kongsberg får også sin egen film og internettportal.

Inviterer teknologiindustrien
Ordfører Vidar Lande inviterer derfor hele teknologiindustrien på Kongsberg til å ta del i planene som kan påvirke Kongsbergs fremtid. Blant annet skal Kongsberg Automotive, Kongsberg Devotek, Kongsberg Gruppen og Dresser-Rand presentere sine prosjekter.
- Vi vil legge vekt på å skue fremover og se mulighetene, sier ordføreren som håper bedriftene vil delta med flere representanter fra ledelsen på konferansen som holdes i Kongsberg kino. Konferansen skal være et kontaktpunkt mellom kommunen som vertskap og industrien.
- Klima, energi og ressursutnyttelse er globale utfordringer. Teknologibyen Kongsberg gir viktige bidrag til fremtiden både med vesentlige forbedringer innen kjente produkter, men også med radikale innovajoner for nye løsninger. Dette får du muligheten til å høre mer om på konferansen, sier Vidar Lande.

Samler kreftene
NCE har tatt initiativ til å etablere et felles attraktivitetsprosjekt som er et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud, NCE Systems Engineering, Kongsberg kommune og Kongsberg Næringsforening og Handelskammer. Prosjektet vil bli presentert på Industrikonferansen.
- Vi ønsker å bidra til å samle kreftene som jobber for et attraktivt Kongsberg. Det er av avgjørende betydning at partene ser at de er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes med å gjøre Teknologibyen Kongsberg til en attraktiv by for lokal kunnskapsindustri, for nyetableringer, og for å jobbe og bo i, sier prosjektleder Torkil Bjørnson.

Spleiselag
I arbeidet med å jobbe for et attraktivt Kongsberg er Kongsbergfilmen og internett-portalen kongsberg.no blant tiltakene. Den nye Kongsbergfilmen er et spleiselag mellom NCE Systems Engineering, en rekke teknologibedrifter og andre bedrifter, samt Playfilms, som også produserer filmen.

Kunnskap om Kongsberg
- Filmen skal gjøre folk mer nysgjerrige på Kongsberg. Vi har høye ambisjoner og filmen har et spenstig uttrykk, sier regissør Morten Hope i Playfilms. Han legger nå siste hånd på verket og gleder seg til premieren 22. april. Rett etter Industrikonferansen vises filmen for hele Kongsbergsamfunnet. Kongsbergportalen kongsberg.no lanseres samtidig. Portalen skal bidra til å gi folk en mer helhetlig og oversiktlig inngang til hva Teknologibyen Kongsberg har å by på.

Les mer:
2010.03.16_invitasjon_industrikonferanse.pdf

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 24.03.10

Akademisk anerkjennelse til Masterstudenter i Systems Engineering

Flere av avgangsstudentene fra det første masterkullet i Systems Engineering har produsert forskning på høyt nivå. Studentarbeidene er akseptert på flere internasjonale forskningskonferanser i Europa denne våren.

Det første kullet masterstudenter, mai 2009 sammen med HiBus Gunnar Berge, Gerrit Muller og Merete R. Faanes. Fra venstre Øyvind Løkken Rustad, Dag Jostein Klever, Andreas Rasmussen, Gunnar Berge, Gerrit Muller, Merete R. Faanes, Simen Norstø Aaserud, Eirik Leikvoll Haabet, Halvard Haugen Bjørnsen. Marianne I. Drotninghaug og Jørn Breivoll var ikke tilstede på bildet. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Dette betyr veldig mye og er en stor akademisk anerkjennelse for Høgskolen i Buskerud. Vi får internasjonal synlighet. Stevens Institute of Technology, som vi samarbeider med i USA, setter også pris på at de har fått fram slike masterstudenter i Norge, sier Gunnar Berge på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.

Industrimaster på Kongsberg
Høgskolen i Buskerud har siden 2006 tilbudt en treårig industrimaster der studentene jobber i en partnerbedrift og får lønn mens de studerer. NCE Systems Engineering, Kongsberg står bak satsingen som er et samarbeid med industrien, Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology. Det første kullet på åtte studenter fikk sine vitnemål i juni i fjor. Det siste semesteret besto av å gjøre en undersøkelse i sin praksisbedrift.

Relevans for Systems Engineering
- De har gjennomført en forskningsoppgave i egen bedrift og trukket ut den lærdom som har relevans for hele Systems Engineering-faget, forklarer Berge som legger til at disse masterstudentene fra Høgskolen i Buskerud har fått stor respekt i USA.
- Stevens har aldri vært borti en klasse der 90 prosent av studentene får toppkarakter, og dette har med innsatsviljen og det unike industrisamarbeidet å gjøre, sier Berge.

Arbeid i Kongsberg Maritime
En av de dyktige masterstudentene er i full jobb i Kongsberg Maritime. Det var også her Andreas Rasmussen hadde sin praksis som masterstudent i Systems Engineering. Hans arbeid skal presenteres på den internasjonale EUSEC-konferansen i Stockholm i mai.
- I masteroppgaven min så jeg på metoder for å kartlegge hvordan innføring av nye prosjekter vil påvirke bedriften innen områder som økonomi og teknologi. Vi utviklet en metode som skal gjøre det enklere å se helheten ved ulike løsninger i et prosjekt og kartlegge risiko før de oppstår, forteller Andreas Rasmussen.

Flere masteroppgaver
Gunnar Berge på HiBu tror ikke fjorårsstudentenes suksess er en tilfeldighet.
- Vi ser at det med stor sannsynlighet vil komme fire-fem masteroppgaver også fra årets kull som blir aksepterte ”forskningspapers”.  Den beste studenten i år skal også foredra sitt arbeid på Kongsberg Systems Engineering Event på Kongsberg denne våren, sier Berge.

FAKTA:
Forskningspapers akseptert fra HiBu 2010:

CSER
• Change Impact Analysis – A Case Study by Jørn Breivoll, Gerrit Muller, and Michael Pennotti
• Towards a framework of research methodology choices in Systems Engineering by Ricardo Valerdi, Samantha Brown, and Gerrit Muller

EUSEC
• Causal Loop Based Change Propagation and Risk Assessment by Andreas Rasmussen, Gerrit Muller, and Michael Pennotti
• The Value of Systems Engineering Tools for Understanding and Optimizing the Flow and Storage of Finished Products in a Manganese Production Facility by Marianne Drotninghaug, Gerrit Muller, and Michael Pennotti
• Systems Engineering and Modeling at Start-Up Company by Gerrit Muller

INCOSE symposium July 2010
• System and Context Modeling; Visualizations of Where, When, and How by Gerrit Muller

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 24.03.10

Økt verdiskaping gjennom samarbeid

Hvordan kan bedrifter i Kongsbergregionen bli mer konkurransedyktige gjennom økt samarbeid? Det er tema på det første seminaret i Leverandørutviklingsprosjektet LUP på Kongsberg i april, der leverandører og kunder treffer hverandre.

LUP skal bidra til å øke samarbeidet mellom teknologibedrifter på Kongsberg og regionale underleverandører. Arkivfoto/illustrasjonsfoto. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

NCE Systems Engineering har sammen med Kongsbergregionen tatt initiativ til å øke samarbeidet mellom teknologibedrifter på Kongsberg og regionale underleverandører. Dette prosjektet kalles Leverandørutviklingsprosjektet (LUP) og bedriftene Kongsberg Gruppen og FMC Technologies er blant de involverte ”lokomotivene”.

Samarbeid i utviklingsfasen
- Vi har en positiv innstilling til dette. Vi har flere underleverandører som gjerne vil noe mer enn det de gjør i dag, sier Tore Hæve i Kongsberg Gruppen. Hæve har lenge jobbet med lokal nettverksbygging. Han er opptatt av at det er nødvendig å samarbeide tett med lokale leverandører for å få fram nye produkter, og at det er veldig nyttig å ha noen i nærområdet og samarbeide med i utviklingsfasen. Leverandørene tar også en større del av jobben og et større ansvar.
- De bidrar mye. De er kjappe til å snu seg rundt og har kompetanse, sier Hæve.

Åpen innovasjon
Nettopp dette at leverandører kan være med i en tidlig fase særpreger Kongsberg, mener Nils Willy Gulhaugen som er prosjektleder for LUP i NCE Systems Engineering.
- Her driver de store bedriftene mye utviklingsarbeid og leverandørene er med i en tidlig fase. Dette er åpen innovasjon hvor man er avhengig av hverandre og har behov for å jobbe raskest mulig fra idé til leveranse. Da er det viktig at det er et nettverk av leverandører som jobber tett på de store bedriftene, sier Gulhaugen som mener denne tankegangen er med på å styrke Kongsbergindustrien.

Representanter fra teknologibedriftene
På arbeidsseminaret Økt verdiskaping gjennom samarbeid vil representanter fra blant annet Kongsberg Gruppen, FMC Technologies og det lokale leverandørsamarbeidet Notodden Technology Group (NTG) holde innlegg. NTG består av fire Notoddenbedrifter som skal samordne seg om leveranser til Kongsbergindustrien. I tillegg får seminardeltakerne høre om hvordan det offentlige kan bidra og professor Nils-Otto Ørjasæter kommer med innspill om åpen innovasjon.

FAKTA:
• Leverandørutviklingsprosjektet LUP er et av samarbeidsprosjektene i NCE Systems Engineering
• Det første LUP-seminaret Økt verdiskapning gjennom samarbeid arrangeres i Kongsberg Teknologipark 13. april, kl 9 – 15.
• Arrangører er NCE Systems Engineering Kongsberg og Kongsbergregionen/ LUP i samarbeid med VRI Buskerud

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 24.03.10

God prosjektledelse gir økonomisk gevinst - lær mer om dette på Kongsberg

God ledelse av store prosjekter er blant årsakene til gode økonomiske resultater i Kongsbergindustrien i senere år. Nå danner mye av denne kunnskapen kombinert med Stevens Institute of Technologys og Høgskolen i Buskeruds kompetanse basis for undervisningen på Kongsberg.

Jan Erik Korssjøen er tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen og er nå styreleder i NCE Systems Engineering og foreleser i prosjektledelse på Høgskolen i Buskerud. Arkivfoto: Anne Jørgensen

Kurset Project Management of Complex Systems på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg bygger på norske teorier og baserer seg på de beste erfaringene og eksemplene fra Kongsbergs teknologibedrifter.

Høgskolen har ikke valgt tilfeldige forelesere til femdagers kurset som starter 12. april: Jan Erik Korssjøen er tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen og er nå styreleder i NCE Systems Engineering og tilknyttet Høgskolen i Buskerud. Professor Alberto Sols er hentet fra Stevens Institute of Techology i USA.

Stevens Institute of Technology er Høgskolen i Buskeruds samarbeidspartner i Masterstudiet i Systems Engineering. På kurset i april vil deltakerne blant annet få kunnskap om hvilke holdninger og relasjoner som må til, samt nyttige verktøy og metoder for å kunne lede store prosjekter. 

Les mer: Course: Project Management of Complex Systems (pdf)

FAKTA:
• ”Project Management of Complex Systems” ved Høgskolen i Buskerud – Systems Engineering 12.-16. April 2010
• Hovedforelesere er Jan Erik Korssjøen og Alberto Sols. 
• Påmelding til Silja Sverreson Gulbrandsen:  silja.sg@hibu.no 32 86 97 96
• Se også:  www.hibu.no/mse

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 24.03.10

Forbilde for samarbeid mellom høyskole og næringsliv

Høgskolen i Buskeruds masterutdanning i Systems Engineering på Kongsberg er et eksempel til etterfølgelse. Det var tilbakemeldingene til høyskolen på en konferanse i regi av Norgesuniversitetet og NHO nylig.

Det første kullet som har tatt en mastergrad i Systems Engineering ved å kombinere jobb i Kongsbergindustrien med studier på Høgskolen i Buskerud. Bak satsingen står NCE Systems Engineering og prosjektleder Torkil Bjørnson. Utdanningen er et forbilde for samarbeid mellom høyskole og næringsliv. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Masterutdanningen i Systems Engineering er et av de gode eksemplene på samarbeid mellom høyere utdanning og næringsliv, sier seniorrådgiver og prosjektleder Halvor Austenå på Høgskolen i Buskerud. Han holdt konferansens eneste casebeskrivelse om hvordan man kan bruke lærlingeordningen på masternivå.
Konferansen “Kvalitet gjennom samarbeid” var en oppfølging av Stortingsmelding nr. 44 (2008-2009) der regjeringen vil gjøre høyere utdanning mer praksisnær og foreslår flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet.

Første i Norge
Høgskolen i Buskerud har siden 2006 tilbudt en treårig industrimaster der studentene jobber i en partnerbedrift og får lønn mens de studerer. HiBu er den første institusjon i Norge som tar fram en mastergrad i ingeniørfag hvor man inkluderer praksis i den grad det gjøres her.

Prosjektleder Halvor Austenå (til venstre) og dekan Arvid Siqveland på Høgskolen i Buskerud utvikler mastergradsstudiet i Systems Engineering i tett samarbeid med næringslivet. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Obligatorisk praksis
- På konferansen ble jeg spurt om en slik praksis kan være frivillig. Svaret er nei, det må ligge noe mer i det. For å kunne fullføre læringsmålet for studentene må praksis være obligatorisk, sier Austenå.
I høgskolen i Buskeruds Industrimaster er utplassering i bedrift innbakt i studiet.
- Dette stiller høye krav til høyskolen. Vi må levere noe som bedriftene og studentene opplever som riktig og viktig, sier Austenå.

NCE-prosjekt
Mastergradstilbudet er en del av prosjektet til NCE Systems Engineering på Kongsberg. Det er også en av teknologipilotene til NHO-prosjektet “Lærlingordning i høyere utdanning”. Det første kullet med studenter startet høsten 2006 og ble uteksaminert våren 2009.

Relevant for industrien
Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime, Kongsberg Automotive, FMC Technologies, Volvo Aero Norge, Kongsberg Devotek, Dresser-Rand, Aker Solutions og SAAB er partnerbedrifter til studiet.
- Det har hele tiden vært viktig for HiBu at utviklingen av mastergradsstudiet skulle foregå i tett samarbeid med bedriftene på Kongsberg. På den måten ville vi sikre oss at studiet var relevant for industrien, sier Austenå.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 24.03.10

FMC på topp

FMC Technologies topper magasinet Fortunes kåring av "Verdens mest beundrede selskap" blant dem som leverer utstyr og tjenester til olje- og gassindustrien, skriver Laagendalsposten. Evne til innovasjon, konkurransedyktighet og personalledelse er blant kriteriene som Fortune Magazine har vurdert før FMC gikk til topps i 2010.

15.000 ledere og analytikere i bransjen har gitt sin stemme. FMC har også tidligere toppet kåringen. FMC Technologies er en av partnerbedriftene i NCE Systems Engineering.

Mer informasjon:
FMC Technologies Named World’s Most Admired Oil and Gas Equipment, Services Company
FMC Technologies
FMC til topps i amerikansk kåring - laagendalsposten.no

Les også:
Styrer verdens største undervannskontrakt:  nce-se.no
Drømmejobben i FMC: nce-se.no

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 08.03.10

Banebrytende kurs i realfag

Niåringer på skolefritidsordningene i Kongsberg får denne våren lære matematikk gjennom morsomme aktiviteter. Målet er å gi de eldste SFO-barna gode opplevelser med teknologi og realfag. Stiftelsen FIRST Scandinavia står bak tilbudet, som er det eneste i sitt slag i Norge. NCE Systems Engineering er en av støttespillerne.

Niåringene Håkon Dalen (til venstre) og Eivind Breivik lærer praktisk matematikk på SFO i Kongsberg. Foto: Wenche Strøm, FIRST Scandinavia

Når Wenche Strøm og hennes lærerkollega Lise Konningen i FIRST Scandinavia kommer til SFO-elevene med PC og roboter og målebånd rynker niåringene på nesa. For matematikk står ikke øverst på ønskelisten. Men så får barna oppgavene. De skal blant annet programmere en robot og finne ut om hjulenes størrelse har noe å si for hvor langt det går.

Engasjerende prosjekter
- Da løper de bort og måler og skifter hjul på roboten for å se om den går lenger. Når jeg forteller dem at de nå jobber med matematikk, så er svaret at ”det glemmer vi jo, for det er så morsomt!” Wenche Strøm er leder for den ideelle stiftelsen FIRST Scandinavias Kongsbergavdeling. Stiftelsen har som formål å stimulere barns interesse for naturvitenskap og tekniske og matematiske fag gjennom engasjerende prosjekter hvor barna selv er drivkraften.

Nysgjerrige på energikilder
- I tillegg til å jobbe med praktisk matematikk, snakker vi også mye om energikilder. Vi vil gjøre barna nysgjerrige slik at de kan undersøke mer senere, forteller Strøm.
Det at stiftelsen FIRST Scandinavia nå gjør nybrottsarbeid med SFO i Kongsberg er ikke tilfeldig. Stiftelsen etablerte et permanent Kongsberg-kontor for ett år siden, kort tid etter gjennomføring av den skandinaviske finalen i FIRST LEGO League i Kongsberg, der NCE Systems Engineering var en av støttespillerne.
Og igjen ser NCE Systems Engineering behovet for å spre gode opplevelser rundt realfag og bidrar derfor med støtte til SFO-satsingen.

Prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering og Wenche Strøm i FIRST Scandinavia startet samarbeidet i forbindelse med FIRST LEGO League i 2008. Igjen ser NCE Systems Engineering behovet for å spre gode opplevelser rundt realfag. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

Avgjørende kunnskap
- Vi har tro på at kunnskap om naturfag og realfag vil være avgjørende for en fremtidig bærekraftig utvikling og at mye av løsningen på klimakrisen ligger i teknologi. Derfor ønsker vi at flere av morgendagens talenter skal satse på disse spennende utfordringene i Teknologibyen Kongsberg, sier prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering. 

Trenger flere støttespillere
I løpet av denne vinteren og våren skal mellom 100 og 150 niåringer på Kongsberg få glede av realfags-kursene som går over to dager med to skoletimer pr gang. Om det blir en fortsettelse på pilotprosjektet til høsten er avhengig finansiering.
- Vi er en ideell stiftelse og får ingen ting fra det offentlige, derfor er det en kjempestøtte å ha med seg NCE på Kongsberg, sier Strøm. I tillegg til NCE bidrar også Forbundet for Ledelse og Teknikk og Kongsberg kommune.
- Vi håper å få med flere på laget som vil bidra til å skape fremtidens ingeniører, sier Strøm.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 17.02.10

Norsk satsing på geotermisk energi

Regjeringen er opptatt av at geotermisk energi skal være en del av norsk satsing på fornybar energi. Det bekrefter olje- og energiministeren i sitt svar på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Laila Gustavsen.

Laila Gustavsen synes det er bra å få stadfestet at forankringen av arbeidet er på plass. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Stortingsrepresentanten fra Kongsberg var opptatt av å få svar på om at utviklingen av geotermisk energi er innenfor Regjeringens satsing på fornybar energi, blant annet gjennom strategien Energi21.
Energi21 samler energiaktørene bak en felles visjon og en felles strategi for forskning og utvikling på energisektoren. Fram til nå har ikke geotermisk energi fått fokus i strategien.

Sentral plass i innsatsgruppe
I svaret til Gustavsen skriver statsråd Terje Riis-Johansen at geotermisk energi har en sentral plass i en av innsatsgruppene under Energi21 som nå er under etablering. Han viser også til at departementet melder Norge inn i det internasjonale energibyråets (IEA) samarbeidsavtale innenfor geotermisk energi ”IEA Geothermal Implementing Agreement”.

Forankrer arbeidet
- Jeg leser dette som et positivt svar. Han er opptatt av at geotermisk energi skal være en del av satsingen på fornybar energi. Dette er konkret. Jeg synes det er bra å få stadfestet at forankringen av arbeidet er på plass, fordi dette også betyr mye for å kunne få støtte til prosjekter i neste omgang, sier Gustavsen. Hun ser det også som viktig at Norge blir medlem av IEA.
- Det er til nå 12 land som er medlem og Norge kan her både samarbeide om forskning og teknologi, samt bygge internasjonalt nettverk, noe jeg ser på som positivt.

Geotermisk satsing på Kongsberg
Gustavsen har med interesse fulgt arbeidet som gjøres av Kongsberg Innovasjon og NCE Systems Engineering på dette feltet. Som politiker er hun opptatt av å forankre dette arbeidet inn i den nasjonale strategien. Geotermiprosjektet på Kongsberg dreier seg om å utvikle kraftverk som skal hente ut dyp geotermisk energi fra jordens indre.

Per Håvard Kleven leder geotermiprosjektet i Kongsberg. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Gir resultater
Prosjektlederen for Kongsberg Innovasjons geotermiprosjekt, Per Håvard Kleven fra Kongsberg Devotek, er glad for olje- og energiministerens svar.
- Dette er veldig positivt. Nå begynner arbeidet å gi resultater. Men hvor vidt vi får suksess avhenger av at vi finner fram til gode tekniske løsninger. Dernest må de mer kostnadskrevende faser finansieres, og da er det en forutsetning at geotermi er definert som et satseområde, sier Kleven.
Daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon jobber nå med å rekruttere de riktige menneskene inn i geotermiprosjektet og han kommer til å følge opp Energi21 og strategiprosessen. 
- Dette er et skritt i riktig retning, sier Torø.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 16.02.10

Nytt forum for produktutvikling etablert i Norge

Et nytt forum bestående av blant annet de fremste teknologibedriftene i Kongsbergklyngen, skal hjelpe norske bedrifter til å drive mer effektiv produktutvikling og utvikle mer avanserte produkter og systemer. I januar holdt produktutviklingsforumet sitt første seminar på Kongsberg med deltakere fra hele landet.

Knowledge Based Product Development setter kunnskap i fokus. Illustrasjons-/arkivfoto. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

– De aller fleste norske bedrifter som driver med produktutvikling kan øke effektiviteten fra to til fire ganger, sier styreleder Ivar Haug i det nystartede produktutviklingsforumet som kalles ”Knowledge Based Development Forum” eller KBD-Forum.

Forumet har som hovedformål å gjøre Norge til det mest effektive stedet for å utvikle avanserte produkter og systemer.

Må utnytte kunnskapen
I følge Ivar Haug, som også er utviklingsleder i Kongsberg Automotive, er potensialet enormt, og norske bedrifter må bedre tilpasse produktutviklingen til interne forhold, kunder og markeder.
- Nøkkelen er å utnytte kunnskapen og erfaringene i bedriften bedre. Med Knowledge Based Product Development setter vi kunnskap i fokus. Hvordan du organiserer arbeidet ditt og organisasjonen din for å få til effektiv læring blir vesentlig, fortsetter Haug.

Ekspertise til Kongsberg
Få bedrifter har tilstrekkelig kunnskap om dette i Norge, og forumet hentet derfor inn ekspertise fra utlandet da det første seminaret ble arrangert 27. og 28. januar på Kongsberg.
Michael Kennedy er ekspert på produktutvikling og står bak Targeted Convergence Corporation. Han mente det var interessant at bedriftene var så åpne med å dele sine erfaringer, og at dette gir gode muligheter for videre samarbeid og metodikk knyttet opp til produktutvikling.

Åpenhet og deling
KBD-Forum presenterte også hvilke erfaringer Kongsbergs teknologimiljø har om emnet med foredragsholdere fra blant annet Kongsberg Devotek, Kongsberg Automotive, Kongsberg Defence & Aerospace og FMC Technologies. 
En av deltakerne på seminaret var Nils Willy Gulhaugen som leder Leverandørutviklingsprosjektet (LUP) på Kongsberg. Han mener KBD-Forum er en av flere viktige arenar for samarbeid på tvers mellom bedriftene.
- Det var veldig inspirerende. Det er en åpenhet mellom de store bedriftene, og her delte virksomheter som Kongsberg Gruppen, FMC og Kongsberg Automotive sine erfaringer, forteller Gulhaugen.

KBD-forskning
Prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering var svært fornøyd med seminaret og at 85 personer deltok.
- Vi kan komme langt ved å dele erfaring. Det styrker troen på å sette igang KBD-prosjektet og forske på dette. Vi kan trekke det beste ut av internasjonal kunnskap og tilpasse det til norske forhold, sier Bjørnson som legger til at et annet viktig poeng er å forankre arbeidet i toppledelsen.

FAKTA:
• Knowledge Based Development (KBD) Forum er etablert og arrangerte det første seminaret om emnet 27. og 28. januar på Kongsberg
• KBD-Forum skal bidra til at norske bedrifter kan forbedre og effektivisere produktutviklingen
• Skal dekke områder som faller inn under Systems Engineering og Lean Development
• Styret i KBD-Forum har representanter fra: NCE Systems Engineering Kongsberg, Kongsberg Automotive, FMC Technologies, Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Devotek, Høgskolen i Buskerud, Teknologisk Institutt, Norsk Industri, NTNU

Les også:
Teknisk Ukeblad/tu.no: Må bli bedre på å dele kunnskap

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 29.01.10

Mobiliserer teknologibedrifter

Når Kongsbergs teknologimiljø legger hele sin tyngde i en felles storsatsing for å etablere ny høyteknologisk industri innen fornybar energi og energieffektive systemer, er det NCE Systems Engineering og Kongsberg Innovasjon som står bak.

Svein-Olav Torø (til venstre) i Kongsberg Innovasjon og Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering står bak et unikt bedriftssamarbeid i Kongsbergs kunnskapsklynge. Arkivfoto - Bjørn-Owe Holmberg

De gjør denne satsingen mulig ved å mobilisere bedriftene og er en pådriver for samarbeid.
- Vi styrker det faglige fellesskapet og er et verktøy for industrien på Kongsberg, både den etablerte og for nye bedrifter, sier prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering på Kongsberg.
Det er NCE Systems Engineering og Kongsberg Innovasjon som har vært den samlende kraften når Kongsbergs teknologibedrifter går sammen om å få fram nye og grønne bedrifter.

10 årsverk i Kongsberg Innovasjon
- Bedriftene vil gjøre en storsatsing på fornybar energi og energieffektive systemer, og stiller nå til rådighet ressurspersoner med den mest relevante kompetansen. Dette er forankret på toppnivå i bedriftene og er grundig diskutert i industrien, sier daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon.
10 årsverk skal i 2010 benyttes til satsingen som Kongsberg Innovasjon vil få hovedansvaret for. Det å samle ressurspersoner fra ulike bedrifter i en felles satsing er en helt ny måte å jobbe på for Kongsbergbedriftene.

Bruker Systems Engineering
- Bedriftene har en sterk egenmotivasjon i å bidra til å skape fremtidens industribedrifter og anvendelse av Systems Engineering vil være sentralt for å kunne utvikle konkurransedyktige, helhetlige og industrialiserte systemløsninger i Norge, sier Torkil Bjørnson. Han mener at dersom storsatsingen på fornybar energi lykkes, er verdiskapingspotensialet stort og vil kunne fungere som en nasjonal og internasjonal ”magnet” på andre innovasjonsprosjekter i fremtiden.
-  Kongsbergmiljøet har med sin Systems Engineering kompetanse og sine systemer nå en unik mulighet til å bidra til at klimautfordringene løses. Dette er et eksepsjonelt og unikt bedriftssamarbeid i en globalt orientert kunnskapsklynge, sier Bjørnson.

Lovende oppstart
Allerede i 2009 er de første skrittene tatt.
- Det er gjennomført mulighetsstudier innen geotermisk energi og løsninger for elektrifisering av kjøretøy. I disse prosjektene er det i tillegg til å etablere nettverk på tvers av bedriftene internt i industrien, bygd et omfattende nasjonalt og internasjonalt nettverk, forklarer Torø i Kongsberg Innovasjon.
- Dette illustrerer hvordan Kongsbergindustrien vil jobbe med å utvikle fremtidens energiløsninger; samarbeide med de beste både fremover og bakover i verdikjeden, sier Torkil Bjørnson som er fornøyd med at resultatene fra mulighetsstudiene virker svært lovende og har fått mye oppmerksomhet i mediene og samfunnet generelt.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 18.01.10

KDA betaler professor

Kongsberg Defence & Aerospace skal betale professorstilling ved Avdeling for teknologi på Høgskolen i Buskerud. Professoren skal jobbe med teknisk kybernetikk, og være med på å utvikle en egen masterutdanning i teknisk kybernetikk ved HiBu.

F.v: Harald Ånnestad og Arvid Siqveland. Foto: Jan-Henrik Kulberg

TEKST OG FOTO: JAN-HENRIK KULBERG, HIBU

Kontrakten inngås mellom HiBu og Kongsberg Defence & Aerospace, ved Kongsberg Defence Systems (KDS). Den omfatter finansiering av en professorstilling over fire og et halvt år.

Bakgrunn:
Kongsbergindustrien har behov for ingeniører med mastergrad i teknisk kybernetikk, og HiBu har registrert at flere studenter ønsker seg til ingeniørstudier der det er mulighet for å ta en mastergrad. HiBu og KDS vil derfor samarbeide om å styrke miljøet innen teknisk kybernetikk ved Avdeling for teknologi.

Muligheter:
Avdeling for teknologi har allerede en godkjent mastergrad i Systems Engineering, som har teknisk kybernetikk som mulig fagportefølje. HiBu har derfor mulighet til å utdanne kandidater med mastergrad i Systems Engineering, med teknisk kybernetikk som spesialområde.

- Dette er det største som har hendt ingeniørutdanningen vår på mange år, sier dekan Arvid Siqveland. Han vil også øremerke en stipendiatstilling og en 20 % professor 2-stilling til kybernetikk.

- Samarbeidet med KDS gir oss mulighet til å utvikle vår egen mastergrad i kybernetikk og mekatronikk. Nå har vi muligheten til å utvikle et bra kybernetikk-miljø på Kongsberg. Vi vil kunne ta opp de første 20 studentene høsten 2011, sier Arvid Siqveland.

Kontraktsunderskriving. F.v: Harald Ånnestad og Arvid Siqveland. Foto: Jan-Henrik Kulberg

Utvikle Kongsberg:
KDS på sin side ønsker at Kongsberg som by skal ha et sterkt utdanningsmiljø, og ønsker derfor å bidra til en styrking av teknologimiljøet.

- Vi gjør dette fordi hele vår suksess er tuftet på kybernetikk. Vi er avhengig av å få gode kybernetikk-ingeniører. For oss er dette starten på et langt samarbeid. Vi vil tilby prosjektoppgaver, sommerjobber og stiller laboratoriene våre til rådighet for forskningsarbeid, sier Harald Ånnestad, administrerende direktør i KDS.

Kontrakten mellom partene ble underskrevet på HiBu Kongsberg, fredag 18. Desember.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 21.12.09

Kraftig styrking av Kongsberg Innovasjon

Kongsberg Innovasjons eiere går inn med vesentlige ressurser for å sikre KIs og Kongsbergindustriens storsatsing på grønn energi. Samtidig går Vardar inn som ny eier og SIVA øker sin eierandel.

Daglig leder Svein-Olav Torø og Kongsberg Innovasjon står styrket når KIs eiere nå bidrar med ressurser i form av timer eller penger for å drive frem nye bedrifter på Kongsberg. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Dette gir oss et helt annet grunnlag, og det er nå full fart fremover. Alle eiere forplikter seg til å bidra med ressurser i den nye modellen som generalforsamlingen nå har vedtatt; enten med timer eller med penger, sier daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon. 
Styret i NCE Systems Engineering har også vedtatt at Kongsberg Innovasjon er et prioritert satsingsområde det neste året.

Fornybar energi
Torø ser for seg at KI i løpet av første halvår 2010 har på plass 10 personer i kontorene i Kongsberg Teknologipark. Det er åtte flere enn i dag. Satsingen starter opp fra nyttår og den skjer innen fornybar energi og energieffektive systemer. 
- Utfordringen er å bygge og få på plass et team etter nyttår, sier Torø.
Kongsberg Innovasjon har som mål å etablere nye vekstbedrifter gjennom å utvikle prosjekter med fokus på denne grønne storsatsingen. Og bedriften har det siste året blant annet jobbet med et geotermiprosjekt og Kongsberg Green Car Initiative. Kongsberg Green Car Initiative er et prosjekt for å se på løsninger som kan bidra til å elektrifisere kjøretøy. Geotermiprosjektet dreier seg om å utvikle kraftverk som skal hente ut dyp geotermisk energi fra jordens indre.

Industriens bidrag ikke nok
- Vi vil trekke ut kompetanse fra bedriftene med basis i dette. Vi legger nå grunnlaget for å jobbe videre med disse prosjektene og få på plass en større satsing, sier Torø.  Eiernes bidrag er imidlertid ikke nok for at den grønne storsatsingen skal lykkes.
- Dette blir det industrielle bidraget, men i tillegg så inviterer vi også myndighetene til å bidra, noe som vil være en forutsetning for å kunne trekke på ressursene fra industrien, sier Torø.

Les også på tu.no:
Fornybar energi skal bli industri

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 25.01.10

Nytt virkemiddel NCE-Innovasjon

NCE Systems Engineering og Kongsbergindustrien ønsker å teste ut sitt forslag til nytt virkemiddel rettet mot utvikling av nye bedrifter som et pilotprosjekt fra nyttår - NCE-Innovasjon.

Prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering har tidligere presentert forslaget for Nærings- og Handelsdepartementet og virkemiddelapparatet ved Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Myndighetene har lovet et svar tidlig i desember.

Mangler risikokapital
- Hensikten er å tette en ”missing link” i virkemiddelapparatet. Det finnes virkemidler både for idésøk og i etablering- og vekstfasen – men midt i mellom, under utvikling av konseptet, mangler det risikokapital, sier prosjektleder Bjørnson.
Et eksempel er geotermiprosjektet hvor Kongsberg Innovasjon nå arbeider med å ta fram, velge ut og beskrive konsepter for hvordan Kongsberg kan utvikle kraftverk som kan hente ut dyp geotermisk energi fra jordens indre. Dette utviklingsarbeidet kan ta et halvt års tid, men får med dagens ordninger ingen risikokapital fra virkemiddelapparatet.

Ny anvendelse av teknologi
- Vi ser et potensiale i at teknologier fra ulike bransjer får nye anvendelser, som her i geotermiprosjektet. Skal vi få til dette i Kongsbergklyngen og komme igang med ny teknologibasert virksomhet må vi ha et samarbeid med virkemiddelapparatet i denne fasen, sier Bjørnson.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 10.12.09

Systems Engineering inn i helsevesenet

Kan teknologikompetansen i Kongsbergindustrien benyttes i helsevesenet for å få bedre pasienttilbud og økt pasienttilfredshet? Etter initiativ fra NCE Systems Engineering skal teknologi- og helsemiljøet på Kongsberg nå se på et mulig samarbeid.

Et pilotprosjekt på Kongsberg vil kunne bidra til å utvikle Kongsbergs attraktivitet og muligheter for rekruttering, mener prosjektlederen i NCE Systems Engineering, Torkil Bjørnson. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- I teknologimiljøet ønsker vi å gjøre kunden best, og nå vil vi finne ut hvordan helse kan gjøre nytte av tankegangen rundt dette ved å bruke Systems Engineering-metoden, sier prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering.
Bjørnson er opptatt av at helsevesenet sliter med mange uønskede kostnader relatert til blant annet kvalitet og uutnyttet kapasitet og at pasienttilfredsheten kunne vært bedre. 

Helhetlig tilnærming
- Vi tror at en helhetlig tilnærming til dette trolig kan bedre på situasjonen, og Systems Engineering er en metode for å løse kompliserte utfordringer på en systematisk måte, sier Bjørnson.
Kongsbergs teknologibedrifter har det fremste og mest avanserte miljøet for dette faget i Norge, og dette er også bakgrunnen for at Kongsberg har et ekspertisesenter innen Systems Engineering.
En arbeidsgruppe bestående av ressurspersoner fra Vestre Viken helseforetak på Kongsberg, Høgskolen i Buskerud, NCE Systems Engineering og Kongsberg kommune har blitt enige om å starte et forprosjekt som får i oppdrag å arbeide med å finne svar på om Systems Engineering kan benyttes i helsevesenet. 

Forbedre kvalitet
Viseadministrerende direktør for medisin og helsefag i Vestre Viken helseforetak, Ole Tjomsland, er positiv til initiativet.
- Vi ser prosjektet som en mulighet til å utvikle metodikk som kan brukes for å forbedre logistikk og kvalitet i sykehusene. Det er planlagt at en skal søke Helsedepartementet om å finansiere prosjektet, og vi vil i den forbindelse peke på at det prosjektet utvikler, vil kunne brukes av sykehusene i hele regionen, sier Tjomsland.

Sikrer utvikling
Et pilotprosjekt på Kongsberg vil kunne bidra til å utvikle Kongsbergs attraktivitet og muligheter for rekruttering, mener prosjektlederen i NCE Systems Engineering.
- Da kan vi være med på å sikre en fremtidig utvikling av sykehustilbudet på Kongsberg og også med hensyn til attraktive partnerarbeidsplasser, sier Torkil Bjørnson.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 07.12.09

Etablerer forskningsinstitutt på Kongsberg

Høgskolen i Buskerud etablerer forskningsenheten Norwegian Institute of Systems Engineering (NISE) på Kongsberg. – Vi vil styrke industrinær forskning innen Systems Engineering og de fagområdene som grenser til faget, sier rektor Kristin Ørmen Johnsen på Høgskolen i Buskerud.

F.v: Prosjektleder Torkil Bjørnson, rektor Kristin Ørmen Johnsen, prosjektleder for Systems Engineering ved HiBu Halvor Austenå, dekan Arvid Siqveland
Foto: Jan-Henrik Kulberg

Med NCE Systems Engineering som pådriver er allerede Høgskolen i Buskerud (HiBu) kommet godt i gang med utviklingen av faget Systems Engineering i samarbeidet med Stevens Institute of Technology og Kongsbergindustrien. Nå som Høgskolen er akkreditert for å drive masterne selv er det klart for neste fase i arbeidet, og med støtte fra blant annet NCE Systems Engineering og Buskerud fylkeskommune etablerer HiBu en forskningsenhet med base på Kongsberg. 

Tett kobling mot industrien
- Det vi ønsker er å utvikle kjernekompetansen i kunnskapsklyngen på Kongsberg. Vi ønsker disse koblingene mellom Høgskolen, ansatte, forskningskompetanse og Kongsbergindustrien, sier høgskolerektoren. Hun mener det kan være aktuelt for mastergradsstudenter som er tett koblet opp mot industrien, å gå inn og bidra med faglig utvikling og forskning i denne enheten.

Ønsker PhD-akkreditering
- Vi ønsker også å ha en forskningsenhet som kan gi grunnlag for en akkreditering for doktorgrad på sikt, sier Johnsen.
NISEs viktigste oppgave vil være å koble forskning opp mot industrien. Forskere, professorer, industrispesialister, masterstudenter, stipendiater og ansatte ved Høgskolen i Buskerud vil bidra inn i enheten, som i første halvår 2010 vil være et prosjekt drevet av HiBu før forskningsenheten stiftes som et eget aksjeselskap. Høgskolen i Buskerud har engasjert Torkil Bjørnson som deltids prosjektleder for arbeidet i denne fasen.
Høgskolen lager nå samarbeidsavtaler med de ulike aktørene.

Nasjonalt senter
- Vi kommer også til å jobbe opp mot andre aktører enn Kongsbergindustrien. Dette er et nasjonalt senter og vi vil jobbe for å tiltrekke oss eksterne samarbeidspartnere som Oslofjordalliansen, NTNU, forskningsstiftelsen SINTEF, Stevens Institute of Technology - og også Stanford University, sier Johnsen.
- Hvor viktig er denne etableringen for Kongsbergs attraktivitet?
- Det er klart dette har mye å si når det ligger på Kongsberg. NISE vil ha en internasjonal og en nasjonal profil og vil sette Kongsberg enda tydeligere på kartet med hensyn til å være teknologihovedstaden i Norge. Et forskningsinstitutt vil være attraktivt for å rekruttere bachelor- og masterstudenter, og vi vil tiltrekke oss kompetanse på forskning, mener Johnsen

Prioritert av NCE
Det er styret i NCE Systems Engineering som skal være referansegruppe for arbeidet. Ekspertisesenteret på Kongsberg har også bidratt med midler i 2009, i tillegg forventes det at NCE blir med videre i etableringsfasen i 2010. Fylkeskommunen bidrar også med økonomisk støtte til oppstartsarbeidet.
- NCE-styret anser det som en høyt prioritert oppgave for NCE Systems Engineering å bidra til opprettelsen av NISE, sier styreleder Jan Erik Korssjøen i NCE Systems Engineering.

Les mer på hibu.no:
Forskningsinstitutt til Kongsberg

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 02.12.09

Felles interesse for videre samarbeid

Teknologidagene på Kongsberg og påfølgende møter mellom Kongsberg Innovasjon og Lockheed Martin avklarte at det er felles interesse for å gå videre med et eventuelt samarbeid om å utvikle geotermisk energi.

Positive møter: Dr. Ted G. Johnson (til venstre) møtte Per Håvard Kleven under Teknologidagene. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Per Håvard Kleven, leder for Devotek og prosjektleder for Kongsberg Innovasjons satsing på geotermisk energi, møtte Dr. Ted G. Johnson som leder Lockheed Martins alternative energiprogrammer på Teknologidagene på Kongsberg. Dagen etter ble det avholdt et separatmøte hvor Kongsberg Innovasjon, Kongsberg Gruppen og Statoil hadde en åpen diskusjon om mulig samarbeid med Lockheed Martin.
Kleven deltok også på et seminar i Oslo sammen med 30 representanter fra Lockheed Martin og 50 norske bedrifter samt representanter fra forsvarsdepartementet og virkemiddelapparatet. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Lockheed Martin, Forsvarets og Sikkerhetsindustriens Forening og NHO.

Stor interesse
Kleven mener Teknologidagene og møtene etterpå i Oslo har vært veldig positive og gitt de kontaktene han ønsket for videre diskusjoner.
- Vi har veldig god kontakt. Det er stor interesse for geotermiprosjektet. Vi skal fortsette å holde kontakten, og det er felles interesse for å gå videre, sier Per Håvard Kleven.
På oppdrag fra Kongsberg Innovasjon støttet av NCE Systems Engineering, leder Kleven arbeidet med å kartlegge mulighetene med å etablere et geotermisk industrieventyr på Kongsberg.

På den andre siden av Atlanteren holder Lockheed Martin på med å utvikle OTEC – Ocean Thermal Energy Conversion. Gjennom OTEC-system utvikler Lockheed Martin teknologi som kan produsere strøm fra den naturlige temperaturforskjellen mellom varmt vann i havets overflate og kaldt vann på havets dyp.

Fornybar satsing
- 50 prosent av Lockheed Martins virksomhet er engasjert i andre områder enn fly og forsvar, forklarte Johnson under Teknologidagene.
Den amerikanske flyprodusenten satser tungt på alternative energiprogrammer.
- Lockheed investerer i langsiktige programmer. Det er nødvendig, for det er utfordrende å utvikle nye, høyteknologiske systemer som OTEC, sier Johnson.
Under sitt innlegg på Teknologidagene nevnte Johnson også geotermisk energi som et interessant område. Obama administrasjonen har også tidligere i år vist at geotermisk energi har prioritet ved å annonsere 360 millioner dollar til geotermiske prosjekter. 
- Det stemmer overens med Lockheed Martins strategi, sier Per Håvard Kleven.

Les også:
Kongsberg har kompetansen
I startgropen for et nytt industrieventyr
Interessant kontakt med Lockheed Martin

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 09.12.09

- Kongsberg har kompetansen

Kongsbergindustriens grønne initiativ til å utvikle geotermisk energi ble godt mottatt på Teknologidagene på Kongsberg som åpnet i dag. - Kongsbergindustrien har definintivt nøkkelkompetansen til å kunne utvikle dette, sier stortingsrepresentant Laila Gustavsen.

Stortingsrepresentant Laila Gustavsen (A). Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Gustavsen synes satsingen som nå er igang på Kongsberg er spennende og er opptatt av at geotermisk energi har et stort potensiale.
- Det er viktig at den energien som hentes opp er ren og fornybar, sier Gustavsen som mener en utvikling av geotermisk energi er mulig på Kongsberg nettopp fordi en har bredden og en høy andel av ingeniører.
- I tillegg har industrien også erfaringer fra olje og gass, sier stortingsrepresentanten fra Buskerud og Kongsberg.
Over 200 deltakere er med på årets Teknologidager som foregår 4. og 5. november på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Konferansens hovedtema er “Preparing for the New Future” og konferansens teknologidel har fokus på geotermisk energi. Det er Kongsberg Næringsforening- og Handelskammer, Høgskolen i Buskerud, Kongsbergindustrien og NCE Systems Engineering som for sjuende gang arrangerer Teknologidagene.

Teknologidagene på Kongsberg 2009 samler over 200 deltakere. Konferansen ble åpnet av ordfører Vidar Lande. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Kartlegger mulighetene
Det var Per Håvard Kleven, administrerende direktør i Kongsberg Devotek, som presenterte Kongsbergindustriens muligheter for å utvikle kraftverk som kan hente ut dyp geotermisk energi fra jordas indre for deltakerne på Teknologidagene. Kleven har fått i oppdrag av Kongsberg Innovasjon og NCE Systems Engineering å kartlegge mulighetene for å etablere et geotermisk industrieventyr på Kongsberg.
- Selvfølgelig er dette realistisk og vi i Norge og Kongsberg har det som skal til, men det er ikke lett, sa Kleven. Dette ble underbygget av geolog Niels Bo Jensen fra IRIS og leder Inga Berre ved Norwegian Center for Geothermal Energy Research. Begge fagekspertene på geotermisk energi var enige om at det ikke er et spørsmål om vi skal ha geotermisk energi, for den kommer.
- Vi kommer ikke utenom denne ressursen, og den er stor og tilgjengelig overalt, sa Berre.

Geolog Niels Bo Jensen, IRIS og leder Inga Berre, Norwegian Center for Geothermal Energy Research. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Erfaringer med omstilling
Per Steinar Jensen er regiondirektør i NHO Buskerud og var en av deltakerne på Teknologidagene. Han mener det er store muligheter for en satsing på geotermisk energi, nettopp på Kongsberg.
- Jeg har veldig stor tro på dette og er det noe sted i Norge som skal lykkes med dette må det være på Kongsberg, sier NHO-direktøren som mener Kongsbergindustriens erfaringer med tunge omstillinger tidligere har betydning.
- Man har vist evne til nytenkning. Det som vil være interessant nå er vår evne til å industrialisere det og gjøre det til butikk, sier Jensen.

Regiondirektør Per Steinar Jensen i NHO Buskerud. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Må levere hele systemer
Dette hadde innovasjonsdirektøren i Statkraft, Sverre Gotaas også tanker om. Han mener utfordringen fremover er å finne noen som kan ta skrittet ut og bygge en fabrikk som kan produsere disse kraftverkene.
- Skal det bli noe fart på satsingen må de ta hele verdikjeden fra komponenter til å levere fullt ferdige anlegg - og kanskje gå så langt at de må drifte dem selv også, sa Gotaas. Dette fordi de store kraftselskapene kjøper komplette pakker. Han mener dette blir den store utfordringen dersom man skal utvikle et nytt industrieventyr.
- Utfordringen er å gå fra å være leverandør til å sette noen ting sammen til å bli den som tar totalansvar - for det er nødvendig for å lykkes ute, mener Gotaas.

Innovasjonsdirektør Sverre Gotaas, Statkraft. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Les også:
I startgropen for et nytt industrieventyr

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 05.11.09

I startgropen for et nytt industrieventyr

Med finansiering klar fra både Buskerud fylkeskommune og NCE Systems Engineering er Kongsbergindustriens satsing på geotermisk energi et skritt videre. Det mener prosjektleder Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek.

Per Håvard Kleven (til venstre) i Kongsberg Devotek og Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering trekker paralleller til det industrieventyret som startet i Kongsbergs sølvgruver når de nå skal igang med utvikling av dyp geotermisk energi. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Det er nå like før Kleven kan sette igang den andre fasen av forprosjektet, nøyaktig ett år etter at han lanserte ideen om at Kongsbergindustrien har gode muligheter for å lykkes i en satsing på geotermisk energi. Kleven har fått i oppdrag av Kongsberg Innovasjon og NCE Systems Engineering å kartlegge mulighetene for å etablere et geotermisk industrieventyr på Kongsberg. Det at fylkeskommunen nå bidrar med 400.000 kroner er med på å sette fart på arbeidet. NCE Systems Engineering er allerede inne med 300.000 kroner. Eierbedrifter i Kongsberg Innovasjon (KI) har også stor tro på en satsing på grønn energi og ønsker å putte vesentlige ressurser inn i dette. Nå gjenstår kun et klarsignal fra disse bedriftene og fase to kan settes i gang.

Vil utvikle kraftverk
Den andre fasen går ut på å lage ett eller flere konsepter for hvordan Kongsberg kan utvikle kraftverk som kan hente ut dyp geotermisk energi fra jordens indre.
- I denne fasen skal vi trekke inn folk med ulike former for kompetanse innen et bredt felt som inngår i geotermisk utvikling, forteller Kleven. Han nevner offshore, boreteknologi, reservoarutvikling-, drift og beregning. Fra utviklingssiden skal det også være med folk fra industrien og i tillegg forskere fra Universitetet i Bergen, NTNU og IRIS (tidligere Rogalandsforskning) som har jobbet med geotermiske prosjekter.

Flere konsepter
- Vi skal ta fram, velge ut og beskrive konsepter vi skal jobbe med. Dette arbeidet kan ta et halvt års tid om vi er optimistiske. Får vi til dette er det bra, da vil vi ha et produkt og går inn i en ny fase hvor også virkemiddelapparatet kan være med. Vi kan da jobbe videre på mer tradisjonell måte, sier Kleven.
Per Håvard Kleven og prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering er ivrige etter å komme i gang.
- Vi skal dra nytte av det faglige fellesskapet og den internasjonale kompetansen på Kongsberg. Her henger alt sammen, og NCE Systems Engineering er en viktig pådriver, sier Torkil Bjørnson.

Paralleller til sølvtiden
De to trekker paralleller til det eventyret som startet på Kongsberg i 1624.
- Da kom de fra Bayern og Sachsen i Tyskland og begynte å ta sølv ut av fjellet, etterhvert på stort dyp. De hadde med seg kompetanse og teknologi på høyeste nivå. Og nå skal vi ned i bakken igjen. Men med moderne teknologi må vi enda dypere enn på sølvverkets tid. Vi skal ta ut store verdier og vi skal bruke internasjonal kompetanse for å få det til, forteller Kleven.

Les også:
Interessant kontakt med Lockheed Martin
Mer forskning på geotermisk energi
Interesse for Kongsbergindustriens energisatsing

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 05.11.09

Interessant kontakt med Lockheed Martin

Den amerikanske flyprodusenten Lockheed Martin er tungt inne i flere fornybare energiprosjekter. Prosjektleder Per Håvard Kleven ser frem til at Dr. Ted G. Johnson, avdelingsleder for alternative energiprogrammer kommer til Kongsberg og Teknologidagene.

Per Håvard Kleven og Kongsberg Devotek er i dialog med Lockheed Martin om utvikling av geotermiprosjektet. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Vi er veldig opptatt av at han kan komme. Devotek har vært i dialog med Lockheed Martin om to prosjekter. Det første er geotermi prosjektet og det andre er utviklingsoppgaver for forsvarsindustrien, sier Kleven. Han forteller også at Dr. Johnsons og Lockheed Martins arbeid med OTEC - Ocean Thermal Energy Conversion - kan være interessant for Kongsbergindustriens arbeid med geotermisk energi. Gjennom OTEC System utvikler Lockheed Martin teknologi som kan produsere strøm fra den naturlige temperaturforskjellen mellom varmt vann i havets overflate og kaldt vann på havets dyp. Det er enorme mengder varme som er lagret i verdens hav.
- Vi kan kombinere kunnskap på flere felter. Det praktiske feltet vi kan jobbe sammen på er å omdanne varme til strøm. I OTEC-sammenheng er det snakk om store energimengder og volumer. Det kan være vi kan bruke samme type prosesser, men det vet vi ikke ennå, sier Kleven.

OTEC - pilotanlegg. Illustrasjon: Lockheed Martin

Dr. Ted G. Johnson skal holde foredrag om OTEC på årets Teknologidager. Han er tilbakeholden med å si noe mer om hva et eventuelt samarbeid kan inneholde før han kommer til Kongsberg og har hatt møter med Kongsbergindustrien.
- Inntil jeg får muligheten til å møte Kongsbergindustrien i november, vet jeg ennå ikke hvordan vi kan jobbe sammen i fremtiden, sier Johnson. Det Johnson kan fortelle er at OTEC prosjektets mål er å produsere en ny kilde til ren og fornybar energi som har som mål å erstatte bruk av fossile energikilder. Lockheed Martin er nå i sluttfasen med å installere to OTEC-pilot-anlegg, et skal være klart på Hawaii 2012.
- Det er veldig interessant å komme i kontakt med et så stort og seriøst selskap som driver så profesjonelt med satsing på fornybar og geotermisk energi, sier Kleven.

Lockheed Martin er flyprodusenten bak jagerflyet Joint Strike Fighter. Det er også en virksomhet som er svært opptatt av miljø og klimautfordringer.
- Lockheed Martin er interessert i miljøet, klima og ren fornybar energi og energisikkerhet fordi vi har tro på at dette er kritisk for menneskets utvikling på jorden, sier Johnson om Lockheed Martins satsing på fornybar energi.

Se video om OTEC

Teknologidagene på Kongsberg

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 03.11.09

Nærmere en ny forskningsenhet

- Kongsberg har potensial til å være et av verdens mest effektive steder å drive produkt- og systemutvikling. Derfor blir styrking av det faglige fellesskapet mellom bedriftene i Kongsberg stadig viktigere.

Kongsberg er et effektivt sted for å drive produkt- og systemutvikling. Arkivfoto. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Det mener prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering. Med ekspertisesenteret som pådriver er Kongsberg kommet svært godt i gang med utviklingen av faget Systems Engineering på Høgskolen i Buskerud i samarbeidet med Stevens Institute of Technology.

Nytt samarbeid med Stanford
- Nå er vi i ferd med å inngå samarbeid med Stanford University i forbindelse med produktutvikling. Neste steg i dette er Knowledge Based Product Development (KBD) og de sentrale bedriftene jobber sammen med NCE Systems Engineering for å etablere et felles forskningsprosjekt sammen med nasjonal og internasjonal ekspertise, forteller Bjørnson. Han er bekymret over at statsbudsjettet ikke muliggjør utlysning av midler fra Norges forskningsråd til slike prosjekter i 2010.
- Knowledge Based Product Development kombinert med den ”norske modellen” kan bidra til å gjøre Norge til en internasjonal konkurransedyktig, industriell kunnskaps-nasjon og plassere Kongsberg i kjernen av dette, sier Bjørnson.

Fylkeskommunen støtter
Samkjøring av den videre faglige utviklingen skal skje mellom bedriftene, Høgskolen i Buskerud og anerkjente forskningsmiljø.
-Arbeidet med å etablere en egen forskningsenhet på Kongsberg er således svært viktig, og at Buskerud fylkeskommune støtter dette utviklings- og forberedelsesarbeidet med 400.000 kroner er et viktig steg i riktig retning. NCE på Kongsberg har tidligere bevilget midler til forberedelsene og vi forventer at bedriftene også vil bidra sammen med virkemiddelapparatet, sier prosjektlederen i NCE Systems Engineering.

Passer inn i FoU-strategi
I saksfremlegget fra Buskerud fylkeskommune påpeker fylkesrådmannen at en forskningsenhet på Kongsberg passer meget godt inn i den utarbeidete FoU-strategien for Buskerud.
- Den passer også godt inn i kommende regionalt forskningsfond, og kan på den måten bidra til å operasjonalisere planene effektivt, sier Bjørnson.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 03.11.09

Mer forskning på geotermisk energi

Forsker og leder Inga Berre i Norwegian Center for Geothermal Energy Research i Bergen følger med interesse den utviklingen som skjer på Kongsberg og i verden forøvrig. Hun mener at forskningen innen geotermisk energi har vært underfinansiert – fram til nå.

- Nå begynner det å komme seg, og internasjonalt, spesielt i USA har man sett store investeringer, sier Berre. Hun viser til den anerkjente professoren og profilen i geotermisk energi internasjonalt, Jefferson Tester, som nylig har presentert MIT-rapporten ”The future of geothermal energy”. En av hovedkonklusjonene i rapporten, er at geotermisk energi vil kunne dekke 10 prosent av USAs elektrisitetsbehov innen 2050, men da må investeringer i demonstrasjonsanlegg, forskning og utvikling være i størrelsesordenen 1000 millioner dollar over en 15-års periode.

Obama støtter geotermi
- Det har vært helt dødt i USA siden oljekrisen på slutten av 70-tallet. Men Obama administrasjonen annonserte tidligere i år 360 millioner dollar til geotermiske prosjekter. I tillegg kommer privat finansiering, forteller Berre som håper at amerikanernes investeringsvilje varer. I mellomtiden kan hun glede seg over at det også skjer ting i Norge og på Kongsberg.
- Det er en prosess som har startet nå som er bra i forhold til at det skjer mer på dette området slik at man kan opparbeide seg kunnskap. For i en lang periode har det skjedd lite på geotermisk, men jeg håper vi nå får en økt satsing, sier Berre som også er førsteamanuensis i anvendt og beregningsorientert matematikk ved Universitetet i Bergen i tillegg til å lede det nye senteret for geotermisk energiforskning som ble etablert tidligere i år. Etableringen av senteret har allerede ført til nye forskningssamarbeid.

Interessant for industrien
- For at geotermisk energi skal kunne gi et større bidrag til ren energi, er det på forskningssiden helt nødvendig å spille på lag med industrien for å gjøre forskning som bidrar til nye teknologiforbedringer som industrien kan bruke. Samtidig er det viktig for forskningsmiljøene at industrien ser nytten i grunnforskning som ikke har like umiddelbar nytteverdi, men som er kunnskapsbyggende og kan få stor betydning på lengre sikt, sier Berre. Hun mener det er riktig å ha et vidt syn på utviklingen av teknologien, slik nå Per Håvard Kleven vil gå inn for når Kongsbergmiljøet sammen med forskerne skal lage ett eller flere konsepter for utvikling av geotermisk energi.
- Man har ikke gjort konkrete valg og det tror jeg er fornuftig for det er mange muligheter. Man må høste av erfaringer og kanskje være åpen for ulike konsepter, sier Berre.

Les også:
Utvikler flere teknologier

Mer informasjon:
Norwegian Center for Geothermal Energy Research

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 08.12.09

Utvikler flere teknologier

Det er to ulike teknologier som nå utvikles internasjonalt for å hente ut geotermisk energi. I tillegg er hybridanlegg aktuelt, ifølge leder Inga Berre ved Norwegian Center for Geothermal Energy Research i Bergen.

I den ene teknologien borer man en dyp brønn i et område i jorda med sprekker og pumper vann med høyt trykk for å åpne opp sprekkene. Deretter borer man en produksjonsbrønn.
- Det gjelder å finne en balanse på dette og ha kontroll på prosessen. Ved eksempelvis veldig høye trykk under oppsprekking av reservoaret kan dette føre til rystelser høyere oppe i jordskorpa. I tillegg kan dette gi åpning av en stor sprekk, i stedet for et mer finmasket sprekknettverk som vil gi bedre varmeutveksling mellom berggrunn og vann. Dette må vi kunne håndtere, sier Inga Berre.

Anlegg i Tyskland
- Så er det andre teknologier der man borer seg gjennom grunnen uten å lage oppsprekking, sier Berre. Hun forteller at internasjonalt er teknologien med å lage kunstige reservoarer med oppsprekking kommet lengst, og at det allerede er et anlegg i drift basert på denne teknologien i Tyskland. Dette anlegget produserer strøm til 6000 og fjernvarme til 300 husstander.

Hybridanlegg aktuelt
Berre synes det er vanskelig å angi noe tidsaspekt på hvor lang tid det vil ta før man har utviklet et anlegg for geotermisk kraftproduksjon som kan legges hvor som helst. I Norge vil systemer hvor man ikke går fullt så dypt være nærmere i tid enn andre løsninger. Her vil ikke temperaturene være høye nok til kraftproduksjon direkte, men energien kan brukes i fjernvarme eller kombineres med eksempelvis biobrensel i hybridanlegg for kraftproduksjon.
- Det vil være veldig interessant i Norge med geotermisk energi og biobrensel, en kombinasjon som også er aktuell internasjonalt, sier Berre.

Les også:
Mer forskning på geotermisk energi

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 03.11.09

Teknologidagene trekker energieksperter til Kongsberg

Kongsbergindustriens satsing på fornybar, geotermisk energi vekker oppsikt og interesse blant energieksperter. Dr. Ted Johnson i Lockheed Martin kommer til Teknologidagene på Kongsberg i november for å holde innlegg om den amerikanske flyprodusentens satsing på alternative energiprogrammer.

Kongsberg Teknologipark og Teknologidagene setter Kongsberg på kartet som Teknologibyen. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Teknologidagene på Kongsberg arrangeres for sjuende år på rad og i år har arrangøren fokus på nye alternative energikilder og teknologiske initiativer fra industrien selv. Lockheed Martin, Kongsberg Devotek og andre ledende utviklingsmiljøer holder innlegg.

Geotermisk energi
Daglig leder Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek er prosjektleder for Kongsbergindustriens satsing på geotermisk energi, hvor han på oppdrag fra Kongsberg Innovasjon og NCE Systems Engineering jobber med å kartlegge mulighetene for å etablere et nytt industrilokomotiv på Kongsberg innen fornybar, geotermisk energi. Kongsberg Innovasjons eiere har så stor tro på dette at de ønsker å putte vesentlige ressurser inn i en slik satsing.
- Vi jobber nå med prosjektet for å få det videre fremover. Vi setter sammen et team av forskere som skal jobbe fram flere konsepter for vår satsing i Norge, forteller Kleven.

Lockheed Martin interessert
Nå har også Lockheed Martin interessert seg for prosjektet og sender over Dr. Ted Johnson til Teknologidagene. Johnson er direktør for ”Alternative Energy Programs Development”.  Flyprodusenten, som også står bak jagerflyet Joint Strike Fighter, er også involvert i USAs strategiske arbeid for mindre bruk av fossil energi.

Teknologibyen
- Teknologidagene skal sette Kongsberg på kartet som Teknologibyen. Gjennom hovedseminaret for næringslivet vil vi skape en nasjonal arena for konstruktiv debatt sier direktør Karin Gauteplass i Kongsberg Næringsforening og Handelskammer (KNFH).

Det er KNFH, NCE Systems Engineering, Høgskolen i Buskerud og Kongsbergindustrien som arrangerer Teknologidagene fra 4. - 5. november.

Mer informasjon:
Kongsberg Næringsforening og Handelskammer

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 07.10.09

Fronter nytt virkemiddel for industrien

NCE Systems Engineering og Kongbergindustrien lanserer forslag til nytt virkemiddel rettet mot utvikling av nye bedrifter. Hensikten er å tette en ”missing link” i virkemiddelapparatet.

Strategidirektør Reidar Lyse i Volvo Aero Norge (til venstre) og daglig leder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering (til høyre) la frem konkrete forslag for ekspedisjonssjef Ola Nafstad og hans medarbeidere i Forsknings- og Innovasjonsavdelingen, da Nærings- og Handelsdepartementet besøkte Kongsberg Teknologipark 25. september. Foto: Anne Jørgensen

Forslaget ble presentert da en delegasjon fra Nærings- og Handelsdepartementet besøkte Kongsberg sist uke. Kongsberg Teknologipark og Volvo Aero Norges lokaler var møteplassen da NCE Systems Engineering, Volvo Aero Norge, FMC Technologies og Kongsberg Innovasjon tok imot 40 representanter fra departementets forskning- og innovasjonsavdeling denne siste torsdagen i september.
- Kongsberg er ikke tilfeldig valgt. Vi er kommet for å lytte og lære. Det at dere klarer å trekke en generell problemstilling ut fra det konkrete – det ønsker vi innspill på, sa ekspedisjonssjef Ola Nafstad da alle var samlet i VAN-skolen hos Volvo Aero Norge.

Bygger klyngeverdier
Vertskapet hadde forberedt seg godt og gjestene fra Oslo fikk lære mye om både Kongsbergindustrien i går, i dag og i fremtiden. Daglig leder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering var spesielt opptatt av hvordan NCE på Kongsberg kan bidra til å bygge klyngeverdiene slik at Kongsbergindustriens teknologibedrifter fortsatt ønsker å være på Kongsberg. Ifølge Bjørnson blir det viktig å styrke det faglige fellesskapet og øke innsatsen på innovasjon.
- Kongsberg har tradisjon for å samarbeide om utvikling. Hvordan ta kompetansen som er her og utnytte den på andre måter, spurte Bjørnson. 

Grønn teknologi
Kongsberg Innovasjon og daglig leder Svein-Olav Torø kunne presentere helt konkrete eksempler på dette: Kongsbergindustrien er godt i gang med samarbeid om helt nye satsingsområder. Ambisjonene er å skape nye teknologibedrifter.
- Vi vil utvikle og kommersialisere grønn teknologi. Våre eierbedrifter ønsker å stille sine ressurser til rådighet i en ny storsatsing. Vi må bruke vår industrielle kompetanse på Kongsberg kombinert med kompetanse fra forskning og sette sammen team, sa Torø. Vi jobber med et prosjekt for å  utvikle kraftverk som skal hente ut dyp geotermisk energi. Og har tatt et initiativ for å ta fram teknologi for å utvikle elektriske miljøbiler. Kongsberg Innovasjons eiere har så stor tro på dette at de ønsker å putte vesentlige ressurser inn i en slik satsing på grønn energi. 

Daglig leder Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon kunne fortelle at eierbedriftene ønsker å stille sine ressurser til rådighet i en ny storsatsing på grønn energi. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Mangler risikokapital
- Men konseptutvikling i slike prosjekter er vanskelig på grunn av mangel på risikokapital. Det finnes virkemidler både for idésøk og i etablering- og vekstfasen – men midt i mellom, under utvikling av konseptet, mangler det risikokapital. Når bedriftene putter flere årsverk inn i dette da må vi få til risikoavlastning fra virkemiddelapparatet, mente Bjørnson med en klar oppfordring til departementet. NCE Systems Engineering på Kongsberg har sammen med NCE’ene på Raufoss og Horten samt industrien utviklet et forslag om et nytt virkemiddel, NCE Innovasjon, som skal dekke denne fasen.

Konkurrenter får lån
Risikokapital er også et problem for Volvo Aero Norge ifølge strategidirektør Reidar Lyse. Europeiske konkurrenter får ifølge Lyse statlige prosjektlån som dekker 40 prosent av utviklingskostnadene.
- Hvis tilgangen på risikokapital var som i Europa, ville vi kanskje vært dobbelt så store. Vi bruker opptjente midler på å kjøpe oss inn i flymotorprogrammer, mens våre konkurrenter får støtte, sa Lyse som nå står foran nye investeringer i et nytt flymotorprogram som vil gi enorme miljøbesparelser. Clean Sky JTI vil halvere co2-utslipp og støy og Nox utslippene reduseres med 80%.
- Vi kan ikke la være å delta i dette programmet, sa Lyse.

Representantene fra Nærings- og Handelsdepartementet fikk også se Volvo Aero Norges produksjon av blant annet flymotordeler til Boeings nye Dreamliner. Foto: Anne Jørgensen

Må øke aktiviteten
FMCs kommunikasjonsdirektør Lars Ole Bjørnsrud presenterte sin drøm om at all olje og gassproduksjon foregår under havflaten – og at denne drømmen er fullt mulig - men krever mer satsing på forskning og utvikling i olje og gassnæringen. Han presiserte at det er viktig med høy aktivitet på norsk sokkel, noe det ikke er i dag.
- Det er ingen selvfølge at vi skal utvikle ting i Norge. Da må vi ha teknologisk kompetanse, vi må ha delfinansiering fra myndighetene eller oljeselskapene og vi må ha commitment fra kunden, sa Bjørnsrud.

Ryddige innspill
Representantene fra departementet lyttet og lærte og fikk også se Volvo Aero Norges produksjon av blant annet flymotordeler til Boeings nye Dreamliner.  Departementet uttrykte at de er klar over utfordringene industrien har, og at de gjerne tar imot innspill og en beskrivelse av et nytt virkemiddel slik NCE Systems Engineering nå har lansert.
- Det er ryddig for oss å få innspill fra næringslivet og dere representerer flere og jobber helt konkret, sa ekspedisjonssjef Ola Nafstad i Nærings- og Handelsdepartementet. Noe mer kunne han ikke gi tilbakemelding på i første omgang.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 19.11.09

Interesse for Kongsbergindustriens energisatsing

Regjeringen har fattet interesse for Kongsbergindustriens satsing på fornybar, geotermisk energi og Kongsberg Green Car Initiative. Per Håvard Kleven, Torkil Bjørnson og Svein-Olav Torø presenterte prosjektene på et møte med statssekretær Rikke Lind og Nærings- og Handelsdepartementet sist uke. Kongsberglaget besto i tillegg av ordfører Vidar Lande og Ronny Lie, Kongsberg Automotive.

Per Håvard Kleven, Kongsberg Devotek (fra høyre), Torkil Bjørnson, NCE Systems Engineering og Svein-Olav Torø, Kongsberg Innovasjon presenterte Kongsbergindustriens energisatsing i Nærings- og Handelsdepartementet sist uke. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Det var et målrettet og positivt møte. Møtet kom i stand på statsministerens initiativ etter hans besøk hos Kongsberg Automotive under valgkampen, forteller Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek.

Elektrisk kraft fra jordas indre
Kleven er prosjektleder for satsingen på geotermisk energi, hvor han på oppdrag fra Kongsberg Innovasjon og NCE Systems Engineering jobber med å kartlegge mulighetene for å etablere et nytt industrilokomotiv på Kongsberg innen fornybar, geotermisk energi. Produktet er kraftverk som skal konvertere varmen fra jordas indre til elektrisk kraft – det vil si geotermisk energi. Her er produktet definert men ikke løsningen på hvordan man skal få de massive energimengdene ut.
- Vi jobber nå med prosjektet for å få det videre fremover. Vi setter sammen et team av forskere som skal jobbe fram flere konsepter for vår satsing i Norge, forteller Kleven.

Miljøvennlige biler
Den andre miljøsatsingen fra Kongsberindustrien er Kongsberg Green Car Initiative hvor både Kongsberg Automotive og Kongsberg Devotek er involvert. Det siste initiativet skal definere nye produkter som Kongsbergindustrien og Kongsberg Automotive kan tilby bilverdenen slik at bilprodusentene kan lage bedre og mer miljøvennlige biler.
- Vi informerte statssekretæren og departementet om disse prosjektene og inviterte til samarbeid, sier Kleven.

Oppfølgingsmøter
Dette ble tatt vel i mot i departementet, og statssekretæren ønsket et oppfølgingsmøte om noen uker der også Olje og Energidepartementet deltar. Men allerede denne uken følger departementet opp når byråkratene i Forsknings- og innovasjonsavdelingen besøker Kongsberg.
- Vi vil ta opp saken bredere med embedsverket og diskutere virkemidler rundt innovasjonsprosjekter, sier prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering.

Les også:
Kongsbergindustriens tyngde og Systems Engineering kan gi fremtidens energiløsning
Må handle nå
Studerer teknologi for el-biler

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 23.09.09

Partnerskap med Stanford

Høgskolen i Buskerud, Forskningsrådet og NCE Systems Engineering Kongsberg ønsker å etablere et partnerskap med Stanford University. Målet er at ingeniørstudenter på masternivå fra HiBu skal kunne reise til Stanford University. Det blir resultatet av en partnerskapsavtale mellom de to institusjonene.

Første møte for å diskutere planene om partnerskap. F.v: Rektor Kristin Ørmen Johnsen, stipendiat Merethe Faanes, Avdelingsdirektør Kristi Agerup fra Forskningsrådet, dekan Arvid Siqveland ved Avdeling for teknologi og styreleder Jan Erik Korssjøen ved NCE Systems Engineering Kongsberg. Foto: Jan-Henrik Kulberg

Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg, HiBu

Gjennom et forprosjekt initiert av Forskningsrådet er det avklart at Høgskolen i Buskerud, Forskningsrådet og NCE Systems Engineering Kongsberg ønsker å etablere et partnerskap med Stanford University. Det har vært samtaler med Norsk Industri som stiller seg positiv til en slik avtale, og har bedt partnerne i Norge om å søke prosjektmidler.

Avtalen er ikke underskrevet, og det blir nå etablert styringsgruppe og prosjektgruppe for å forberede en undertegning innen 1. februar 2010. Prosjektleder er stipendiat ved HiBus Avdeling for teknologi Merethe Faanes. Hun skal høsten 2009 og våren 2010 være gjesteforsker ved Stanford University.

Blant verdens beste
Ingeniørutdanningen ved Stanford University er rangert som nr. 2 i verden. Et partnerskap med Stanford vil derfor kunne bety en unik mulighet for de studentene som får muligheten til å ta deler av utdanningen ved Stanford.

Partnerskapet vil i første omgang gjelde for et år, med oppstart i august 2010. Den vil omfatte 3 - 4 masterstudenter ved HiBu.

Industrien
- Stanford er opptatt av samarbeid med industrien. Det gjør dette ekstra relevant for HiBu-studentene, sier Kristi Agerup, Avdelingsdirektør for Innovasjon i Forskningsrådet. Det var hun som fikk henvendelsen fra Stanford University, som ønsket samarbeid med en norsk høyskole.

Forprosjekt
Agerup har gjennomført et forprosjekt, der hun har avklart omfanget av partnerskapet. - Jeg ser for meg at dere kan heve dette til PhD-nivå etterhvert, sa hun under presentasjonen av forprosjektet.

Oslofjordalliansen er også positiv til partnerskapet, og til at modellen prøves ut ved HiBu.

Partnerskapet vil koste 750.000 kroner. - Det er veldig positivt at Norsk Industri støtter dette. Vi vil søke om et bidrag derfra. I tillegg håper jeg NCE kan bidra, sa rektor Kristin Ørmen Johnsen under presentasjonen av forprosjektet.

FAKTA:

Et års partnerskap - Mechanical Engineering, Project-Based Engineering Design, Innovation & Developement.

Tett samarbeid universitet - industri

Utvikling av prototyper for industrien i tett smarbeid med bedriftspartnerne

Internasjonale bedriftspartnere

Ingeniørutdanning Stanford er ratet som nr. 2 i verden

3 - 4 masterstudenter deltar nettbasert , med 2 besøk i løpet av arbeidet

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 08.09.09

Økt satsing på utdannings- og forskningstilbudet

De første studentene med en mastergrad i Systems Engineering gikk denne våren ut fra Høgskolen i Buskerud. Etableringen av Nordens første masterutdanning i Systems Engineering er bare starten på NCE Systems Engineerings planer for å utvikle kunnskapsgrunnlaget i Kongsbergindustrien.

NCE Systems Engineering jobber for å etablere en forskningsenhet som skal inkludere Systems Engineering-forskning som er relevant for bedriftene på Kongsberg. Arkivfoto. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Målet for neste tre års periode er å etablere forskningsvirksomhet på minimum 10 årsverk på Høgskolen i Buskerud og minst tilsvarende i nyetablert forskningsenhet, sier prosjektleder Torkil Bjørnson i Norwegian Centres of Expertise, NCE Systems Engineering.

Doktorgradsprogram
NCE på Kongsberg står bak satsingen på det nye masterstudiet som er et samarbeid med industrien, Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology. En neste fase i denne satsingen er en styrking av utdannings- og forskningstilbudet. Målet er å etablere en forskningsenhet som skal inkludere Systems Engineering-forskning som er relevant for bedriftene på Kongsberg. NCE Systems Engineering vil også jobbe for å etablere et godkjent doktorgradsprogam innen innen faget.
- Dette vil styrke Kongsbergklyngens samlede attraktivitet. Et samarbeid om utdanning og forskningsprosjekter vil redusere den enkelte bedrifts kostnader og skape nye samarbeidsrelasjoner. I tillegg åpner dette også for mulig offentlig medfinansiering, sier Bjørnson. 

Fokus på produktutvikling
Prosjektlederen er også opptatt av at det er nødvendig med en faglig utvikling av utdanningstilbud som ligger nær og forsterker faget Systems Engineering.
- Vi vurderer relevante muligheter relatert til undervisning i produktutvikling og ser blant annet på et mulig samarbeid med Stanford University innen produktutvikling og innovasjon, sier Bjørnson.

Les også:
NCE-milepæl nådd - først med mastergrad i Systems Engineering

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 25.08.09

- Har forsterket Kongsbergklyngens attraktivitet

Innovasjon Norges mener NCE Systems Engineering har lykkes bra i de første tre årene av prosjektet. Kongsbergs ekspertisesenter får skryt for systematisk arbeid for utvikling av utdanningstilbudet og for å ha jobbet aktivt med å forsterke regionens og klyngens attraktivitet.

NCE Systems Engineering vil videreføre arbeidet med å videreutvikle kompetansefellesskapet i klyngen. Arkivfoto. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Regjeringen tildelte Kongsberg NCE-status våren 2006 fordi Kongsbergs teknologibedrifter har det fremste og mest avanserte miljøet for faget Systems Engineering i Norge. NCE er regjeringens verktøy for fremtidsrettet industriell utvikling i klynger der forutsetningene for vekst er best.

God framdrift
Etter bare tre år på Kongsberg har NCE Systems Engineering nådd mange av de målene som ble satt ved etableringen. Innovasjon Norge mener NCE Systems Engineering har arbeidet effektivt med relevante oppgaver og hatt god framdrift.
En slik evaluering setter prosjektleder Torkil Bjørnson pris på og han er allerede godt i gang med planer for de neste tre år. En god evaluering fra Innovasjon Norge betyr også at kontrakten videreføres.

Spisset satsing på innovasjon
- Prosjektet vil videreføre arbeidet med å videreutvikle kompetansefellesskapet i klyngen. Det legges opp til en spisset og forsterket satsing på innovasjon i form av nyetableringer, særlig med sikte på realisering av et nytt industrilokomotiv innen fornybar/klimavennlig energi. Vår vurdering er at NCE Systems Engineering legger opp til en god utvikling av mål, strategier og aktiviteter i neste periode, skriver Innovasjon Norge i sin innstilling som ble vedtatt av Programrådet i juni i år.

ECON-rapport
Bakgrunnen for vurderingene fra Innovasjon Norge er analyseselskapet ECON Pöyrys evaluering av de seks første NCE-prosjektene, der NCE Systems Engineering er med. Rapporten ble utarbeidet for Innovasjon Norge i vår. ECON konkluderer med at NCE-programmet har vært nyskapende og prosjektene har nådd konkrete resultater. ECON Pöyry mener utfordringene fremover er knyttet til behovet for forsterket fokus på FoU og innovasjon.

Nordens første masterstudium
Spesielt for NCE Systems Engineering er etablering av Nordens første masterstudium i Systems Engineering nevnt. Dette har en klar nytteverdi for klyngen, mener ECONs analytikere. ECON påpeker i rapporten at i en neste fase er arbeidet med å etablere en FoU-institusjon på Kongsberg svært viktig. 

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 25.08.09

Bredt kurstilbud i Systems Engineering

Ta en mastergrad i Systems Engineering ved siden av jobben eller delta på enkeltkurs. Høgskolen i Buskerud tilbyr flere kurs innen Systems Engineering denne høsten. Kursene er en del av fagporteføljen for de som tar mastergrad i Systems Engineering og tilbys også de ansatte i Kongsbergindustrien.

Undervisningen er lagt opp som intensivundervisning. I kursuken vil undervisningen foregå fra 8.30 til ca 16.30 hver dag. Det vil være en blanding av forelesninger og gruppearbeid. For masterstudentene og for de som ønsker det av andre kursdeltakere avsluttes kurset med en innleveringsoppgave som er individuell og som skal leveres inn 10 uker etter siste kursdag. Leverer du inn oppgaven, og får den godkjent, vil du få studiepoeng for kurset.

Det første av høstens kurs, som er Systems Integration, starter 31. august. Påmeldingsfrist for dette kurset er 25. august. 

Last ned kursprogrammene i Systems Engineering, høst 2009 og vår 2010:
SE_Courses_Fall_2009.pdf
SE_Courses_Spring_2010.pdf

Undervisningsspråket er engelsk og all undervisning foregår på Høgskolen i Buskerud, Kongsberg.

Mer informasjon:
www.hibu.no:
Kurstilbud i Systems Engineering skoleåret 2009/2010
En perfekt ordning

www.nce-se.no:
Hva er Systems Engineering
Studietilbud i Systems Engineering

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 16.07.09

En milepæl

- Dette er en milepæl, sier dekan Arvid Siqveland ved Høgskolen i Buskerud etter at både NOKUT og Kunnskapsdepartementet har godkjent Masterstudiet i Systems Engineering som et HiBu-studium.Hittil har studiet vært drevet via Stevens Institute of Technology i USA. Nå har HiBu fått akkreditering til å drive studiet selv. Samtidig har høyskolen fått tildelt 10 studieplasser til masterstudiet.

Det første kullet med uteksaminerte mastere i systems engineering, våren 2009. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Fra høsten 2009 kommer vi til å kjøre studiet under vår egen fane, sier en glad dekan Arvid Siqveland ved Avdeling for teknologi. Han mener godkjenningen og tildelingen av studieplasser, bekrefter at studiet er forankret som en norsk utdanning.

- Fra nå av kan vi kjøre enda flere fag selv, og vi kan ta hovedfagsveiledningen selv. Men vi kommer selvfølgelig til å fortsette samarbeidet med Stevens. De er verdensledende på denne utdanningen, og derfor er samarbeidet veldig interessant og nyttig for oss. Men mens Stevens hittil har kjørt studiet hos oss, blir det nå mer et samarbeid mellom våre to institusjoner, sier Siqveland.

Også rektor Kristin Ørmen Johnsen gleder seg over godkjenningen: - Ja, dette er veldig gledelig. Det er en anerkjennelse til hele prosjektet, til alle dem som har jobbet med dette og til fagmiljøet ved Avdeling for teknologi.

TEKST: JAN-HENRIK KULBERG, HØGSKOLEN I BUSKERUD

Mer informasjon:
NCE-milepæl nådd- først med mastergrad i Systems Engineering
En milepæl - hibu.no

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 09.07.09

Studerer teknologi for el-biler

Kongsberg Green Car Initiative er en realitet og har mål om å levere verdensledende teknologi for elbilder og hybrider om fem år. Kongsberg Automotive, Kongsberg Innovasjon og Devotek står bak. - I første omgang blir det en forstudie, sier Svein-Olav Torø i Kongsberg Innovasjon til Laagendalsposten.

Faget Systems Engineering vil være sentralt når Kongsbergmiljøet skal utvikle løsninger for den nye teknologien. Kongsbergs teknologibedrifter har det fremste miljøet for faget Systems Engineering i Norge. Dette var også bakgrunnen for at Kongsberg fikk status som Norwegian Centres of Expertise innen Systems Engineering i 2006. Kongsberg Innovasjon og Svein-Olav Torø leder et av delprosjektene i NCE som har etablering av nye bedrifter på agendaen.
Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

Snart vil teknologien for elbiler og hybrider være en annen enn i dag. Kongsbergmiljøet skal delta i den rivende utviklingen, skriver Laagendalsposten.
Les hele saken på Laagendalsposten.no: Kan gi nye jobber

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 30.06.09

Fikk pris for studiemodell i Systems Engineering

Merete R. Faanes på Avdeling for teknologi har fått Høgskolen i Buskeruds Læringsmiljøpris for 2009 for utvikling av en ny læringsmodell på det unike masterstudiet i Systems Engineering. – Det er hyggelig å bli satt pris på og at det vi gjør blir anerkjent, sier Faanes som også tar sin doktorgrad på dette arbeidet.

Merete R. Faanes har fått Høgskolen i Buskeruds Læringsmiljøpris for 2009. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Faanes forsker på hvordan en ny læringsmodell kan brukes til å utvikle ferdigheter i ingeniørutdanningen. Modellen kan betegnes som nyskapende innenfor dette fagfeltet, skriver juryen i sin begrunnelse.
Les juryens begrunnelse

Systems Engineering
Utvikling av modellen inngår i masterprogrammet i Systems Engineering, som er det første i sitt slag i Norden. NCE Systems Engineering, Kongsberg står bak satsingen på studiet som er et samarbeid med industrien, Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology. Studiet er nå også akkreditert av NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Merete R. Faanes har vært med siden studiet ble etablert for tre år siden. Men hun har vært opptatt av læringsmiljø og kvalitet i utdanningen i alle de 20 årene hun har arbeidet på Høgskolen i Buskerud.
- Det er viktig at vi har et best mulig utdanningsopplegg for studentene. Dette har vært fokuset mitt i mange år, og derfor er det spesielt hyggelig å få en slik pris. Det er også moro å forske på det du jobber med til daglig, sier Faanes.

Et godt læringsmiljø og best mulig utdanningsopplegg for studentene er viktig mener, Merete R. Faanes på Høgskolen i Buskerud. Hun har fått pris for utvikling av en læringsmodell som inngår i masterprogrammet i Systems Engineering på Kongsberg. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Bevisst læring
Modellen Reflective Practice, som Faanes utvikler skal gjøre studentene bevisste på hvordan de lærer gjennom praksis. Masterstudiet i Systems Engineering er en kombinasjon av teori og praksis; studentene jobber i en av partnerbedriftene og får lønn mens de studerer. Utfordringen er å gjøre studentene enda mer bevisste på hvordan de lærer gjennom praksisperioden.
- Vi må ha mål og mening med praksisen. Hva har studentene for eksempel lært etter et kundemøte eller et møte med underleverandører? Vi hjelper studentene til å se på hva de har lært, hvordan de kan lære og til å reflektere over egen rolle i bedriften. Vi utvikler en ny modell og et nytt fag som kobler sammen praksis og teori, forteller Faanes. Målet er at studentene skal være enda mer bevisste og bedre skodd for arbeidslivet når de går ut med mastergraden. 

Faanes utvikler en ny modell og et nytt fag som kobler sammen praksis og teori. Studentene på masterstudiet i Systems Engineering skal bli mer bevisste på hvordan de lærer gjennom praksisperioden. Dette er en ny måte å tenke ingeniørutdanning på. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Kompetansepolitikk
Dette er helt i tråd med den ferske stortingsmeldingen om kompetansepolitikk som kom ut forrige uke. Regjeringen foreslår her flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom høyere utdanning og næringslivet og foreslår å opprette egne råd for samarbeid med arbeidslivet ved hver institusjon. Praksis i utdanningen skal ha mer fokus.
Høgskolen i Buskerud allerede godt igang med en slik satsing, for mastergraden i Systems Engineering ble opprettet på rekordtid i 2006 nettopp fordi Kongsbergindustrien hadde et enormt behov for systemingeniører.
- Vi har en tett dialog med næringslivet allerede, forteller Faanes, som reiser til Stanford University i USA til høsten for å se hvordan dette universitetet som er spesialist på ingeniørutdanning samarbeider med bedriftene i Silicon Valley.
Samtidig skal hun skrive og analysere det forskningsarbeidet hun har holdt på med de siste tre årene på Høgskolen i Buskeruds masterstudium i Systems Engineering.
- Jeg vil drøfte dataene mine på Stanford. Dette er jo en pilot og en ny måte å tenke ingeniørutdanning på, sier Faanes.

Les også:
Fikk læringsmiljøprisen - Hibu.no

Fikk pris for SE-studiet - Laagendalsposten.no

Pionerer i Systems Engineering

NCE-milepæl nådd - først med mastergrad i Systems Engineering

Viktig samarbeid om masterstudiet i Systems Engineering

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 25.06.09

Nyskapingspris til K-tech

Kongsberg Technology Training Centre har fått NHO Buskeruds Nyskapingspris for 2009. Da K-tech åpnet dørene for 40 lærlinger høsten 2008 var dette unikt i Norge, og nå har K-tech fått pris for sine innovative løsninger for kompetanseheving og for å sette kompetanse høyest på dagsorden.

Lærlinger som Jørgen Strenge Næss (til venstre) og Gitte Mari Røste i FMC er attraktive for Kongsberg Technology Training Centre AS, her ledet av konstituert daglig leder Otto Grønningen (i midten) i februar 2008. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

K-tech er NHO Buskeruds kandidat til den nasjonale nyskapingspisen som deles ut på Småtinget i Oslo 18.- 19. august.
Kongsbergbedriftene FMC Kongsberg Subsea, Kongsberg Defence & Aerospace og Volvo Aero Norge står bak det nyetablerte selskapet. Sterk vekst i alle de tre bedriftene og et stort behov for nye fagarbeidere er årsaken til at de tre bedriftene har satset 25-30 millioner kroner i et eget aksjeselskap med utdanning av nye fagarbeidere som hovedformål.

Flere sider ved K-tech er svært unike. Det er innovativt at tre store industrikonsern samarbeider om felles opplæring for lærlinger og ansatte, skriver NHO Buskerud på sine nettsider. Arbeidsgiveransvaret for lærlingene ligger hos K-tech, selv om de har en betydelig del av opplæringen ute i eierbedriftene.

Les mer:
Nyskapingsprisen 2009
Unik utdanning for fagarbeidere

FAKTA:

Kongsberg Technology Training Centre AS
Eies av FMC Kongsberg Subsea, Kongsberg Defence & Aerospace og Volvo Aero Norge.
Skal ansette 40 nye lærlinger hvert år som utdannes til fagarbeidere.
Skal holde til sentralt i Kongsberg Næringspark fra august 2008
Satser i første omgang på å rekruttere lærlinger fra Buskerud og Telemark – fra hele Norge i 2009.
Samarbeider med skoleverket og spesielt Kongsberg videregående skole.

Eksempler på fagområder:
Maskinfag
Dimensjonskontroll
Sveising
Automatiker
Indistrimekaniker
Logistikk/materialadministrasjon
IKT-servicefag
Kompositt
Verktøymaker

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 18.06.09

Systems Engineering ser hele bildet

Systems Engineering er mye mer enn teknologi og harde fakta. Det er de menneskelige og myke elementene som representerer den største utfordringen for en systemingeniør – ikke teknologien. Dette var professor Michael Pennottis budskap under årets Kongsberg Systems Engineering Event.

Årets Kongsberg Systems Engineering Event – KSEE sist uke var det tredje i rekken. Arrangementet på Høgskolen i Buskerud er blitt et viktig samlingspunkt for nasjonale og internasjonale systemingeniører og fagfolk. Professor Michael Pennotti fra Stevens Institute of Technology var årets hovedtaler under konferansen med tema ”Human Factors in Systems Operations”. Blant deltakerne var også årets ferske mastere i Systems Engineering. De fikk gjensyn med sin første foreleser. Pennotti holdt masterstudiets første kurs; Systems Fundamentals i 2006.
- En systemingeniør har en egenskap og en evne til å virkelig forstå interessentenes behov og evnen til å forenkle virkelig komplekse problemer. En systemingeniør må også lære seg de ulike ekspertenes språk og ta ansvar for å oversette det slik at alle forstår, sa Pennotti.

Samfunnets behov
Systems Engineering handler om å sette seg inn i behovene fra kunden, brukeren, designeren, ledelsen og eksperten.
- I tillegg til disse blir vi også spurt om å representere samfunnet som en helhet, og vi blir også bedt om å representere stemmen til fremtidens generasjoner samt ta hånd om konsekvensene av de systemene vi bygger i dag. Og jeg lurer på hvordan vi skal klare å forstå disse behovene. Hvordan forenkle deres problemer og hvordan oversette dette til det språket vi snakker i dag, sa Pennotti.

Hans konklusjon er at det er dette som blir utfordringen i faget fremover – og som gir faget muligheter og som gjør det aktuelt.
- Det myke er viktigere enn det harde og KSEE representerer en fin mulighet til å reflektere over dette.

Høgskolen i Buskerud er arrangør av Kongsberg Systems Engineering Event i samarbeid med NCE Systems Engineering, Tekna Kongsberg, NITO Buskerud og INCOSE Norway. Arrangementet er også støttet av Kongsbergindustrien ved bedriftene Volvo Aero, Kongsberg Automotive, Kongsberg Gruppen, FMC Technologies, Dresser-Rand, Kongsberg Devotek.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 12.06.09

Kongsbergindustriens tyngde og Systems Engineering kan gi fremtidens energiløsning

Nye og spennende muligheter ligger forut når Kongsbergindustrien nå legger hele sin tekniske og industrielle tyngde i å kartlegge mulighetene for å etablere et nytt industrieventyr innen fornybar, geotermisk energi. NCE Systems Engineering er pådriver og gjør denne satsingen mulig.

Systems Engineering har en nøkkelrolle når Kongsbergindustrien nå kartlegger mulighetene for å satse tungt på fornybar, geotermisk energi. Bak satsingen står Torkil Bjørnson (i midten), NCE Systems Engineering, Per Håvard Kleven (til høyre), Kongsberg Devotek og Svein-Olav Torø, Kongsberg Innovasjon. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

NCE Systems Engineering på Kongsberg har etablering av nye industrilokomotiv på agendaen. Nå trappes arbeidet opp. Forsknings- og fagmiljøene etterlyser et større industrielt innovasjonsinitiativ innen geotermisk energi. Denne utfordringen ønsker NCE Systems Engineering å ta gjennom bred mobilisering av kjernebedriftene på Kongsberg og samarbeid med ledende energiselskap og forskningsmiljø. For skal Kongsberg og Norge utvikle seg videre er det nødvendig å bygge opp en ny hi-techindustri som kan bygge systemer som konverterer varmen fra jordas indre til elektrisk kraft - det vil si geotermisk energi. Det mener Per Håvard Kleven som på oppdrag fra Kongsberg Innovasjon og NCE Systems Engineering kartlegger mulighetene for å etablere et geotermisk industrieventyr på Kongsberg.

Verdifullt for Norge
- Kongsbergindustriens kompetanse - både den tekniske og industrielle - er forferdelig verdifull og er en av de store postene i økonomibalansen i Norge AS. Det er vår plikt å opprettholde den verdien og bygge den videre, sier Per Håvard Kleven som nå er i samtaler med forskningmiljøet, virkemiddelapparatet og Kongsbergindustrien.
- Vi må samarbeide for å få til dette. I norsk forskningsverden har man kommet til den forståelse at geotermisk energi er en ressurs med ubegrensede muligheter. Men man ser også at geotermisk ikke står på noen lister hos dem som styrer pengene og at det derfor er vanskelig å få prosjektmidler, sier Kleven.

Industrielt initiativ
Han har nettopp presentert ideer og tanker rundt initiativet for Norsk senter for dyp geotermisk energi i Bergen. Dette ble tatt vel i mot i det vitenskaplige miljøet som har sittet og ventet på en solid industriell satsing og som gjerne ser at denne satsingen kommer fra Kongsberg. 
- Det har manglet en kobling mellom industriell satsing og forskning. Og Kongsbergindustrien er det miljøet i Norge som har industriell kraft til å løfte dette her. Bedriftene kan internasjonal markedsføring og er vant til å jobbe sammen med myndighetene og arbeide med komplekse systemer, sier Kleven.

Systems Engineering
Kongsbergsindustrien har også et annet stort fortrinn ifølge prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering.
- Kongsbergs teknologibedrifter har det fremste og mest avanserte miljøet for faget Systems Engineering i Norge. Dette var også bakgrunnen for at Kongsberg fikk NCE-status i 2006. Gjennom forskningsarbeidet ”Kongsberg Story” vet vi at denne kjernekompetansen også kan forklare Kongsberg-bedriftenes suksess, fordi Systems Engineering dreier seg om å utvikle produkter i fellesskap – gjennom samarbeid, sier Torkil Bjørnson.
NCE er regjeringens verktøy for fremtidsrettet industriell utvikling i klynger der forutsetningene for vekst er best, og programmet er 10-årig. Kongsberg har ett av Norges ni ekspertisesentre og har altså nådd en slik status på grunn av sitt fokus på Systems Engineering.
- Anvendelse av Systems Engineering vil være sentralt for å kunne utvikle konkurransedyktige, helhetlige og industrialiserte systemløsninger. Dersom denne satsingen på geotermisk energi lykkes, er verdiskapingspotensialet stort og vil kunne fungere som en nasjonal og internasjonal ”magnet” på mindre innovasjonsprosjekter i fremtiden, sier Bjørnson.

FAKTA:
Kongsbergindustrien
Omsetning: NOK 33,6 milliarder
Ansatte: 18.500
Eksportandel: 90%
Største bransjer: Offshore og maritim (59%). Bil (24%). Forsvar (13%). Fly (3%) Annet 1%

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 09.06.09

Må handle nå

Forskningssiden har ventet på Kongsbergindustriens initiativ og leder Inga Berre i Norsk senter for dyp geotermisk energi mener at tiden er moden for en satsing der industri og forskning går sammen.

- Ja, og her gjelder det å handle nå. Oppmerksomheten omkring geotermisk energi er økende internasjonalt, og i Norge har vi en unik mulighet til å bli verdensledende på teknologien med utgangspunkt i eksisterende kompetanse basert i petroleumsvirksomheten. For å komme videre er man avhengig av en koordinert satsing der industri og forskning går sammen for å videreutvikle de beste løsningene og sette dem ut i livet, sier Berre.

Hvordan ser du på Kongsbergindustriens initiativ?
- Kongsbergindustrien har en enestående mulighet til å bli ledende på dette området. De har tyngden som skal til, og fra forskningsiden ser vi svært positivt på initiativet. Dette kan være det som skal til for å starte en viktig prosess som har potensial til å bli et nytt industrieventyr for Norge, sier Berre.
Berre forklarer at geotermisk energi i dag er konkurransedyktig flere steder basert på varme grunnvannskilder, og er en bidragsyter til verdens energiproduksjon på størrelse med vindkraft.
- Målet er å komme dithen at geotermisk energi blir kommersielt konkurransedyktig overalt. Sammenlignet med den utviklingen som har skjedd i oljeindustrien, der man i dag borrer horisontalt tusenvis av meter under havbunnen på store dyp, er geotermisk energi på et tidlig stadium.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 09.06.09

Pionerer i Systems Engineering

De første ingeniørene med mastergrad i Systems Engineering fikk torsdag sine vitnemål på Høgskolen i Buskerud. – Studiet har vært en enorm suksess og studentenes innsats har vært ekstraordinær, sa professor Michael Pennotti fra Stevens Institute of Technology under seremonien på Kongsberg.

De første ingeniørene med en mastergrad i Systems Engineering fra Høgskolen i Buskerud har fått sine vitnemål av professor Michael Pennotti, Stevens Institute of Technology og rektor Kristin Ørmen Johnsen, Høgskolen i Buskerud. Styreleder Jan Erik Korssjøen i NCE Systems Engineering ledet seremonien.

Den røde løperen var rullet ut i høgskolens glassgang for det aller første kullet med en mastergrad i Systems Engineering fra Høgskolen i Buskerud. Æresgjestene med de ferske mastergrads-ingeniørene i spissen hadde tatt plass i auditoriet. Styreleder Jan Erik Korssjøen i Norwegian Centres of Expertise, NCE Systems Engineering ledet den høytidelige seremonien.

Ledende
- Resultatene er fantastiske. Vår visjon har hele tiden vært å bli det ledende fagmiljø innen Systems Engineering i Nord-Europa, og vi er på god vei til å nå dette, sa Jan Erik Korssjøen. 
NCE Systems Engineering, Kongsberg står bak satsingen på det nye mastergradsstudiet i Systems Engineering, som er et samarbeid med industrien, Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology i USA.

Øyvind Løkken Rustad får sitt vitnemål av Kristin Ørmen Johnsen, Høgskolen i Buskerud, Michael Pennotti, Stevens Institute of Technology og Gunnar Berge, Høgskolen i Buskerud.

Nordens første
De åtte ingeniørene med Nordens første mastergrad i Systems Engineering har alle fullført og bestått det tre år lange studiet der studentene kombinerer teori med praksis i industrien. Dette studiet er nå også anerkjent og akkreditert av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, en nyhet høgskolerektor Kristin Ørmen Johnsen var glad for fortelle om i sin tale til de nye masterne.
- Dere er ettertraktet nå og er pionerer, sa rektor Johnsen. Hun kunne fortelle om starten på det hele, da prodekan Rolf Qvenild entusiastisk kom med ideen om å etablere en masterutdanning i Systems Engineering på Kongsberg. Dette var i 2005. Allerede i 2006 startet det første kullet opp.

Disse ingeniørene er ettertraktet: De har tatt en mastergrad i Systems Engineering ved å kombinere jobb i Kongsbergindustrien med studier på Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology. Systemingeniørene kan gå rett inn i en jobb og er gull verdt for teknologiindustrien. Foran: Dag Jostein Klever, Eirik Leikvoll Haabet, Simen Norstø Aaserud, Halvard Haugen Bjørnsen, Andreas Rasmussen, Øyvind Løkken Rustad og Jørn Breivoll.

- Når vi nå ser tilbake synes jeg vi har gjort en veldig bra jobb, sa Pennotti som også underviste det første kurset høsten 2006 – de samme studentene som nå fikk sine vitnemål og som var både stolte og takknemlige for å være de første.

Spennende fag
- Systems Enginnering er et spennende fag og gjennom studiet har vi forstått sammenhengen mellom teori og praksis. Vi vil gjerne få takke for at vi fikk muligheten til å være de første til å fullføre masterstudiet i Systems Engineering, sa Halvard Haugen Bjørnsen som er en av de åtte masterne og som nå jobber i FMC Technologies. Han benyttet anledningen til å takke Høgskolen i Buskerud, Stevens Institute of Technology, NCE Systems Engineering og alle partnerbedriftene som har deltatt i samarbeidet.
Les også:
NCE-milepæl nådd - først med mastergrad i Systems Engineering

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 05.06.09

NCE-milepæl nådd - først med mastergrad i Systems Engineering

De aller første ingeniørene med en mastergrad i Systems Engineering går denne våren ut fra Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Utdanningen er skreddersydd for Kongsbergindustriens behov, og de ferske systemingeniørene er gull verdt for teknologindustrien fremover. I dag får de nye systemingeniørene sine vitnemål.

Disse eksklusive ingeniørene har tatt en mastergrad i Systems Engineering ved å kombinere jobb i Kongsbergindustrien med studier på Høgskolen i Buskerud. Bak satsingen står NCE Systems Engineering og prosjektleder Torkil Bjørnson. Foran fra venstre: Andreas Rasmussen, Dag Jostein Klever, Øyvind Løkken Rustad, Eirik Leikvoll Haabet, Halvard Haugen Bjørnsen og Simen Norstø Aaserud. Ikke tilstede: Marianne I. Drotninghaug og Jørn Breivoll. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

NCE Systems Engineering, Kongsberg står bak satsingen som er et samarbeid med industrien, Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology. Hovedmålene til NCE Systems Engineering er å bidra til at Kongsbergindustrien fortsetter sin positive utvikling samt bidra til etablering av et undervisnings- og forskningstilbud i verdensklasse innen Systems Engineering. 
- Etableringen av Nordens første masterstudium i Systems Engineering er en suksess. Utdanningen gir Kongsbergindustrien direkte tilgang på de ingeniørene de trenger aller mest, nemlig systemingeniørene, sier Torkil Bjørnson, prosjektleder i NCE Systems Engineering.

Enormt behov
For behovet er enormt. Det kan professor Gerrit Muller på Høgskolen i Buskerud bekrefte. Muller leder høgskolens satsing på masterstudiet sammen med prosjektleder Halvor Austenå. 
- Industrien er full av ingeniører, men ikke systemingeniører. En av ti ingeniører burde bli systemingeniører, sier Muller.
Dette var også bakgrunnen for at en gruppe ledere fra Kongsbergindustrien og prodekan Rolf Qvenild fra Høgskolen i Buskerud for fire år siden diskuterte behovet for en masterutdanning i Systems Engineering. Studiet ble så etablert på rekordtid i 2006 og er et av delprosjektene i NCE Systems Engineering. Studentene kombinerer teori og praksis i industrien og får lønn mens de studerer. De ferske ingeniørene med mastergrad i Systems Engineering har jobbet i bedriftene FMC Technologies, Kongsberg Gruppen, Volvo Aero Norge og Kongsberg Automotive.

Viktig NCE-status
Prosjektleder for studiet Halvor Austenå forteller at Kongsbergs NCE-status var avgjørende for at Stevens Institute of Technology i USA ønsket å etablere et samarbeid med Høgskolen i Buskerud. 
- Det at Kongsberg har et ekspertisesenter gjør at man blir viktig for de beste samarbeidspartnerne. Da er du pekt på og har fått et nasjonalt mandat, sier Austenå. Dette har også bidratt til at studentene ønsker å studere på Kongsberg og ser positivt på en karriere innen Kongsbergindustrien.
- Siden Kongsberg er et NCE innen Systems Engineering og et samlingspunkt for mye høyteknologisk virksomhet, er Kongsberg-industrien et bra sted å jobbe for oss som har utdanning innen Systems Engineering, sier Andreas Rasmussen som har jobbet i Kongsberg Maritime under studiene og som også skal fortsette arbeidet i denne bedriften når han nå får sin mastergrad.

Les også:
Viktig samarbeid om masterstudiet i Systems Engineering
Bygger kunnskapsklyngen

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 05.06.09

Viktig samarbeid om masterstudiet i Systems Engineering

Masterutdanningen i Systems Engineering er et resultat av godt samarbeid mellom Kongsbergindustrien og Høgskolen i Buskerud. - Vi var veldig bevisste på at vi skulle samarbeide med bedriftene fra dag én og vi har jobbet sammen og funnet løsninger som passer for bedriftene, forteller Merete R. Faanes på Høgskolen i Buskerud.

Merete R. Faanes (fra høyre), Gerrit Muller og Gunnar Berge på Høgskolen i Buskerud er fornøyd med at masterstudiet i Systems Engineering nå er en suksess. Studentene innfrir og bedriftene ønsker beholde dem. Søkertallet for høstens studium er rekordhøyt. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

Faanes er svært fornøyd med de første tre årene av studiet.
- Det har gått over enhver forventning. Studentene gjør en veldig bra jobb og bedriftene ønsker å beholde dem, sier Faanes.
Det kan HR-ansvarlig Wenche Moen i Kongsberg Maritime bekrefte.
-  Det er jo derfor vi tar dem inn. Det er et mål for oss at de vil jobbe her når de er ferdige med studiene, sier Moen. Hun mener kombinasjonen jobb og skole er utrolig mye verdt og at studentene sitter på mye kompetanse.
- De får litt av alt. Etter tre år som masterstudenter er de ferdig innkjørt og går rett inn i en jobb. Det er gull verdt for oss, sier Moen. Hun legger også vekt på samarbeidet Kongsbergbedriftene imellom.
- Selv om vi normalt konkurrerer om arbeidskraften og studentene, kommer vi her sammen og møtes. Det er kjempenyttig og vi får virkelig satt Kongsberg på kartet med dette unike studiet, sier Moen.

Tverrfaglige eksperter
- Mens vanlige ingeniører fokuserer på ett område, skal en systemingeniør tenke tverrfaglig og integrere ulike fagdisipliner, sier professor Gerrit Muller ved Høgskolen i Buskerud.
Den anerkjente professoren innen Systems Engineering ble headhuntet til høgskolen for å utvikle masterstudiet videre for halvannet år siden. Ifølge Muller er det to årsaker til at faget er så viktig for den teknologiske industrien:
- Produktene og systemene blir mer og mer komplekse; det er mer teknologi og flere mennesker som jobber med produktene. I tillegg er verden utenfor mer krevende; kundene krever raskere svar og kortere leveringstider. En systemingeniør forsøker å forstå og ta hensyn til omgivelsene, kundens behov og lager så et system som skal passe inn i dette miljøet, forklarer Muller.
Før høgskolen etablerte studiet i 2006 spesialiserte ingeniørene seg i faget gjennom praktisk erfaring. Det kan ta 15-20 år ute i bedriftene å tilegne seg en slik kompetanse. Med studiet håper Muller å halvere den tiden det normalt tar å bli en komplett systemingeniør.

FAKTA:
Masterstudiet i Systems Engineering 

• Fra 2006 på Høgskolen i Buskerud, Kongsberg. Samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology. 


• 3 programmer: Industrimaster (3 år): Studentene jobber i en av partnerbedriftene og får lønn mens de studerer. I tillegg tilbys masterstudiet som deltidsstudium (4 år) og som enkeltkurs i Systems Engineering for ansatte i industrien.


• Disse bedriftene deltar: Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime, Kongsberg Automotive, FMC Technologies, Volvo Aero Norge, Kongsberg Devotek, Dresser-Rand, Aker Solutions og SAAB.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 04.06.09

Bygger kunnskapsklyngen

- Vi skal bygge et enda større fagmiljø og en forskerskole i Systems Engineering på Kongsberg, sier prosjektleder for masterutdanningen Halvor Austenå ved Høgskolen i Buskerud. Bakgrunnen er at Kongsbergs teknologibedrifter har det fremste og mest avanserte miljøet for faget Systems Engineering i Norge.

Prosjektleder Halvor Austenå (til venstre) og dekan Arvid Siqveland på Høgskolen i Buskerud mener det er viktig å få fram et stort fagmiljø innen Systems Engineering på Kongsberg; fra studenter til doktorgradsstipendiater og til professorer. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

Masterutdanningen er en suksess og har allerede rukket å blitt Europas største masterutdanning i Systems Engineering. Studiet har i år rekordmange søkere. Nå blir det viktig å få fram et stort fagmiljø innen Systems Engineering; fra studenter til doktorgradsstipendiater og til professorer.

Kongsbergkulturen
- Litt av poenget er at Kongsbergkulturen for innovasjon ligger der, men er lite håndfast fordi den finnes i erfaringen. Jobben vår er å få dette skrevet ned slik at det kan deles, sier Austenå som viser til at et fagmiljø også vil trenge bredden og gode folk fra industrien samt nettverket til andre partnere som Stevens og NTNU.
Austenå har god nytte av den faglige referansegruppen med sentrale teknologer og ingeniører i arbeidet med å utvikle fagmiljøet rundt Systems Engineering.
- De har satt retning på både mastergraden og forskningsagendaen. Den hjelpen har vært uvurderlig og gir oss troen på at vi går i riktig retning og at vi utvikler noe som er viktig for alle, sier Austenå.

Forskningsinstitutt
Høgskolen i Buskerud, SINTEF og Kongsbergindustrien arbeider nå for få etablert et forskningsinstitutt som skal drive oppdragsforskning.
- Det er helt kritisk at vi får opp dette, da får vi en del andre virkemidler og miljøet må bli størst mulig. Vi må bli dyktige på kjernekunnskapen og vi må bygge innovasjon i nye bedrifter i tillegg til de eksisterende, sier Halvor Austenå.

“Systems Engineering har stor betydning for industrien.
De fleste bedrifter bruker Systems Engineering på en eller annen måte i dag
selv om alle kanskje ikke er klar over det.
Om man praktiserer arbeidsprosesser med god Systems Engineering
vil sannsynligheten for at et prosjekt lykkes være større.”
Andreas Rasmussen, Master i Systems Engineering, Kongsberg Maritime

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 04.06.09

Kongstanken åpnet

Da Kongstanken ble offisielt åpnet 27. mai er det et første håndfast resultat av en bevisst satsing på å skape nye arbeidsplasser utenfor teknologiindustrien. Hensikten er å utvikle et mangfold av arbeidsplasser som gjør det lettere å velge Kongsberg som bosted.

- Nå er vi gang, og Kongstanken skal gjøre det lett å starte opp ny virksomhet innenfor tjenesteytende næringer, sier Tore S. Kristoffersen, leder for den nyåpnede næringshagen.

Det var stor festivitas og mange prominente gjester på plass da styreleder i NCE Systems Engineering, Jan Erik Korssjøen offisielt åpnet de nye kontorene og satsingen Kongstanken.
- Med denne satsingen har vi lagt godt til rette for å skape arbeidsplasser for flere enn dem som rekrutteres til de vanlige jobbene i Kongsbergindustrien, fremholdt Korssjøen i sin åpningstale.

Bakgrunnen er at NCE gjennom sitt attraktivitetsprosjekt og Kongsbergundersøkelsen har klarlagt at mangel på partnerarbeidsplasser utenfor industrien kan være et vesentlig hinder for å få familier til å bosette seg på Kongsberg. Derfor etablerte NCE et næringshagekonsept som skulle arbeide med denne problemstillingen.

Kongstanken AS er et utviklingsselskap som viderefører disse ideene gjennom sine aktive eiere Etablererkompetanse og PK Gruppen.

Grunnideen for næringshagen er å samlokalisere virksomheter innefor kunnskapsintensive næringer. Det kan være planleggere, arkitekter, reklamebyrå, medierådgivere, økonomi-regnskap-revisjon, designere, selgere og markedsførere og så videre.

- Kongstanken skal tilby etablererveiledning, inkubator med program for nye bedrifter med stort vekstpotensiale og gode lokaler tilrettelagt for gründere og nyetablerte bedrifter. Her skal det være lav terskel og mulig å komme i gang med egen virksomhet på en grei måte, sier leder for Kongstanken, Tore S. Kristoffersen.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 02.06.09

Perfekt med Master i Systems Engineering

- Ved å ta masteren på deltid, og jobbe fullt, beholder jeg karriereutviklingen og lønnen min. Dette er en perfekt ordning for meg, sier Jostein S. Hole som tar en Master i Systems Engineering på deltid på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg.

Tekst og foto: Jan-Henrik Kulberg

Jostein S. Hole har en spennende og krevende jobb som Lead Engineer på Ekofisk-prosjektet til FMC Technologies. Han føler han er priviligert, som har fått en stilling med så mye ansvar i en alder av 28 år. Ved siden av jobben tar han en master i systems engineering på deltid på Høgskolen i Buskerud.

En inntekt
- Vi hadde nettopp fått barn og kjøpt hus. Og vi hadde basert oss på min inntekt. De som tar den vanlige industrimasteren har halv lønn, siden de kun har 50% stilling. Det var aldri noe alternativ for meg. Industrimasteren er mer forbeholdt de som kommer rett fra annen utdannelse, og som vil bygge på med noe mer i kombinasjon med relevant industrierfaring.

Den tidligere toppsyklisten var utdannet maskiningeniør da han begynte på FMC Technologies i 2005. Bachelorgraden tok han i kombinasjon med sykling på landslagsnivå. Jostein var norgesmester i flere disipliner og har flere norgescupseire som senior.

Alltid deltid
- Alt jeg har gjort i forhold til utdannelse har vært på deltid. Det går fint, så lenge du er motivert og fokusert. Jeg skulle egentlig videreutdannet meg på NTNU, men praktiske forhold og barn i 2005 gjorde at ny utdannelse da ikke var så veldig aktuelt.

- En dag så jeg på intranettet på FMC at bedriften var med på satsingen på en mastergrad på Høgskolen i Buskerud. Jeg sendte en e-post til sjefen, og fikk nærmest beskjed tilbake om å søke om opptak. FMC Technologies har støttet meg hele veien.

- Jeg tar dette på deltid ved siden av “150” prosent jobb. Jeg jobber fullt og litt til, og tar masteren på fire år, i stedet for tre år som den ordinære industrimasteren. Jeg har et kurs per semester sånn som de andre, men har ikke det intensive halvåret hvor industrimasterstudentene drar til utlandet. Men jeg har fått med meg kurs i utlandet, og var på Stevens Institute of Technology i februar i fjor. Det var spennende å besøke skolen jeg får mastergraden fra og oppleve livet i New York.

Unngår skippertak
- Jeg har nettopp hatt innlevering, så nå har det vært mange 15 timers dager. Men det lar seg gjøre. Vi har 10 uker på disse oppgavene, og det er ganske god tid. Det gjelder å være flink og ikke ta skippertak, men med full jobb og familie er det til tider utfordrende å få til.

Jostein begynte på masteren sommeren 2006, og sier tiden har gått vanvittig fort.

- Jeg har liksom ikke følt at jeg har ofret noe vesentlig ved det. Det er hardt når det står på, men i og med at du ikke føler du blir holdt tilbake i den vanlige jobben, er det egentlig en fin avveksling i hverdagen. En uke med gode forelesere og møte andre studenter, gir meg et helt annet perspektiv på det jeg holder på med til daglig.

Et bredere perspektiv
- Jeg ser at man kan ha lett for å grave seg inn i faste rutiner når man jobber i en så stor bedrift som dette. System engineering-utdannelsen er veldig tankevekkende i forhold til hvilke prosesser jeg er involvert i til daglig. Jeg merker at jeg begynner å tenke i et bredere perspektiv, når jeg har disse forelesningene. Det er spennende å oppleve at jeg utvikler meg faglig.

God kommunikasjon med skolen
- Kommunikasjonen med HiBu har vært bra. Professorene er utrolig profesjonelle. Selv om stoffet til tider kan være litt vagt for oss, så har professorenes profesjonalitet gjort det forståelig. Man sitter og følger med åtte timer daglig i en uke. Og det er ganske utrolig egentlig. Så jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått tatt denne utdannelsen, og at FMC Technologies betaler det og ser verdien i det.

Mer informasjon:
Master i Systems Engineering
www.hibu.no/mse

Stor søkning til masterstudiet

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 04.05.09

Sterke tall fra Kongsberg Gruppen

Kongsberg Gruppens vekst fortsetter. Det viser tall for 1. kvartal i år. Driftsinntektene går opp med hele 42 prosent og driftsresultatet med 33 prosent sammenlignet med 1. kvartal i fjor. - Vi er godt fornøyd med resultatene i 1. kvartal, sier konsernsjef Walter Qvam i en pressemelding fra Kongsberg Gruppen.

Kongsberg Gruppens driftsresultat var på 260 millioner kroner 1. kvartal i år etter driftsinntekter på 3,3 milliarder kroner. Tilsvarende tall for samme kvartal i fjor var henholdsvis 195 millioner kroner og 2,3 milliarder kroner.

Det innebærer at den generelle nedgangen i verdens økonomien foreløpig ikke slår inn på Kongsberg Gruppens virksomhet knyttet til forsvar og maritime systemer, skriver Laagendalsposten.no.

Les mer på Kongsberg.com:
260 mill.kr i driftsresultat

Les mer på Laagendalsposten.no:
Veksten fortsetter

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 28.04.09

Et eventyr fra tegnebordet

Kun fantasien setter grenser for hva Emil Skarra og hans folk på Esko-Graphics Kongsberg får til med de høyteknologiske maskinene som kan skjære ut emballasje i alt fra kartong og bølgepapp til emblemer og dekorasjoner til blant annet Barack Obamas presidentinnsettelse.

Daglig leder Emil Skarra og systemingeniørene i Esko-Graphics Kongsberg finner stadig nye anvendelser for bedriftens løsninger. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Etter 34 år i Kongsberg-bedriften kunne daglig leder Emil Skarra i fjor notere selskapets mestselgende år noensinne. Aldri har den gamle tegnemaskinbedriften i Kongsberg Næringspark solgt så mye til kunder over hele verden. Nå er det ikke lenger tegnemaskinen som gjelder, den har bedriften forsøkt å avvikle uten å lykkes fordi det stadig kommer nye forespørsler, sist fra amerikanske Boeing.

Emballasje
I dag er det imidlertid skjæremaskiner for emballasje og grafisk bransje som dominerer. I disse dager lanserer også bedriften et helt nytt produkt med en produktivitet som skal overgå alt annet på markedet, ifølge Skarra. Dette er viktig da maskinene i dag i større og større grad brukes i produksjon. 
Bedriftens kreative systemingeniører har hele tiden videreutviklet produktet og funnet nye anvendelsesområder basert på en solid basisteknologi. Markedet for emblemer og presentasjonsprodukter var lik null for bedriften i 2004. I 2008 sto dette markedet for nesten 40 prosent av Esko-Graphics Kongsbergs samlede leveranser.

Presidentens emblem
Hyggelig er det også at denne teknologien er så bra at en av kundene i USA; Hargrove Inc, fikk jobben med å levere emblemer til Obamas innsettelsesdag. Alt ble skåret ut på den enorme skjæremaskinen Kongsberg i-XL. Kongsberg-navnet er en del av produktnavnet på alle produktene fra Kongsberg-bedriften og står skrevet på alle maskinene som forlater fabrikken.
- Vi er de ypperste i vår klasse i verden, selv om vi er små, sier Skarra som har opplevd 8 ulike eierkonstellasjoner etter at bedriften ble solgt ut av Kongsberg Våpenfabrikk i 1987.

Kongsberg-navnet er en del av produktnavnet på alle produktene, forteller Emil Skarra. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Skipsverft
Bedriften har også hatt fem ulike firmanavn siden den gang. I dag er bedriften en del av konsernet EskoArtworks med hovedkontor i Gent i Belgia. Bedriftens historie startet imidlertid i 1965. Tidligere på 60–tallet hadde Kongsberg Våpenfabrikk utviklet et styringssystem for skjærebrennere til bruk i skipsbyggingsindustrien. Et behov for et verifikasjonsmedium her var årsaken til utviklingen av den første tegnemaskinen. Siden ble det nye anvendelser for teknologien som framstilling av kart-originaler og etter hvert storformatsmaskiner til bil- og flyindustrien. Nå er det i hovedsak bølgepapprodusenter og grafisk bransje som er kunder i 80 land i verden.

Fremtiden
- Våre løsninger har mange anvendelsesmuligheter og vår evne til å identifisere disse vil være viktig for å utvikle bedriften videre, sier Skarra.
- Et eksempel er vår suksessrike japanske distributør som fant en ny anvendelse hvor tradisjonell skipningsemballasje laget i tre eller finér ble erstattet av bølgepapp i solide kvaliteter designet og tilskjært med en Kongsberg maskin. Denne løsningen reduserer skipningskostnadene på grunn av lavere vekt og er mer miljøvennlig.

FAKTA:
Esko-Graphics Kongsberg AS:
• Utvikler og produserer skjæremaskiner med materialhåndteringssystemer for emballasjeindustri (kartong og bølgepapp) og grafisk bransje (emblemer og utstillingsmateriell).
• Esko-Graphics Kongsberg er en del av konsernet EskoArtworks som har ca 900 ansatte og har sitt hovedsete i Gent i Belgia
• Esko-Graphics Kongsberg AS har 82 ansatte i Kongsberg og 17 ansatte i sitt datterselskap Esko Brno i Tsjekkia.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 15.04.09

Kraften fra Kongsberg

Kongsberg-ordfører Vidar Lande tar ikke for hardt i når han sier at Kongsberg er Norges teknologiske kraftsentrum. For alt Kongsbergs teknologimiljø tar tak i gir gylne resultater. Kongsberg er den byen i Norge med størst tetthet av ingeniører. Det jobber flere tusen av dem her, og de jobber i bedrifter som omsetter for flere titalls milliarder.

-Mange har ikke fått med seg den rivende teknologiske utviklingen de siste 20 årene; etter at Kongsberg Våpenfabrikk ble lagt ned og etter at arven derfra bidro til en omstilling og suksesshistorie som nå blir kalt ”The Kongsberg Lesson”, sier en engasjert ordfører.

Sterk vekst
For visste du at akkurat her holder verdens største leverandør av avanserte undervanns produksjonssystemer for olje og gass til? Ingeniører på Kongsberg har også utviklet solcellepanelene til de fleste vitenskapelige romsondene. Ordføreren har selv jobbet over 25 år i Kongsbergindustrien og vet hva han snakker om.
- Jeg tror ingen kunne forutse at det har tatt sånn av her som det har gjort. For fem år siden regnet Kongsbergindustrien med å opprettholde nivået, men det har bare gått oppover, sier Lande.

Ny industri
Det at Kongsbergindustrien har en slik vekst betyr at det er et enormt potensial i det teknologi- og kompetansemiljøet som finnes her, mener ordføreren.
- Det jobbes for å bygge opp en ny industri innen fornybar energi, forteller Lande som mener dette er nødvendig dersom Kongsberg skal utvikle seg videre. En slik høyteknologisk industri skal bygge systemer som konverterer varmen fra jordas indre til elektrisk kraft.
- Dette er helt i startfasen, men vi kan være med på å forme framtidens kraftressurser.
Nå kan ordføreren også glede seg over den nye komposittfabrikken og regjeringens valg av kampfly, som vil sikre langsiktige kontrakter, arbeidsplasser og fremme det høyteknologiske miljøet på Kongsberg ytterligere.
- Dette er avtaler som kan overføres til sivile produkter og gir industrielle muligheter for norsk industri. Kongsbergindustrien har flere tusen norske underleverandører, sier Lande. 
Attraktiv
Ved siden av å fokusere på den høyteknologiske industrien ser ordføreren det som viktig også å legge til rette for andre næringer. Derfor er Kongstanken under etablering, en næringshage med et vidt spekter av næringer.
- Kongsberg skal være best mulig vertskap for industri og næringsliv. Skal vi få ingeniørene til å ta med seg familien hit må vi også legge til rette for flere arbeidsplasser utenfor teknologiindustrien, sier Lande. Gjennom NCE Systems Engineering leder kommunen et arbeid som skal bidra til å gjøre Kongsberg enda mer attraktiv.
- Det er helt elementært at skal vi lykkes fremover må Kongsberg være nok attraktiv, sier Lande.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 17.03.09

Større bredde i næringslivet

I april åpner Kongstanken dørene i Dyrmyrgata på Kongsberg. Dette er et konkret resultat av NCE Systems Engineerings arbeid for å tilrettelegge for partnerarbeidsplasser på Kongsberg. - NCE ønsket å bidra til å etablere samlokalisering i et vekstmiljø for bedrifter innen kunnskapsintensiv og forretningsmessig tjenesteyting. Nå er Kongstanken på plass og vi håper den kan bidra til å gjøre byen vår til et enda mer attraktivt sted å bo for mennesker med ulik kompetanse, sier Ingar Vaskinn i Kongsberg kommune.

Vaskinn leder attraktivitetsutviklingsarbeidet for NCE Systems Engineering. Resultater fra Kongsbergundersøkelsen i fjor viste et klart behov for flere arbeidsplasser for partnere som ikke jobber innen teknologiindustrien.

Et supplement
- Utgangspunktet for Kongstanken er at vi ønsker å skape en større bredde i næringslivet. Dette skal være et supplement og en styrke til teknologiindustrien, sier Tore Kristoffersen som blir daglig leder i Kongstanken AS. NCE har bidratt fram til åpningen så er det private eiere som skal drive Kongstanken videre. Bak selskapet står Etablererkompetanse og PK Eiendom.

Den nye bedriften satser på kompetanseintensive næringer men også små teknologinæringer.
- Vi skal tilby hele verdikjeden; fra å rekruttere gründere til å gi veiledning, være inkubator og muligheter til å leie kontorplass i et utviklingsmiljø, sier Kristoffersen.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 17.03.09

Trenger en mer attraktiv by

Kongsberg må være attraktiv slik at flere pendlere og midlertidig ansatte i Kongsbergindustrien velger å flytte til og bli boende i Kongsberg. Det var budskapet fra administrerende direktør Johan Pfeiffer i FMC Technologies på Industrikonferansen i Kongsberg nylig.

Administrerende direktør Johan Pfeiffer i FMC Technologies på Kongsberg (fra høyre), styreleder Jan Erik Korssjøen i NCE Systems Engineering og førstelektor Rolf Qvenild fra Høgskolen i Buskerud var blant foredragsholderne på Industrikonferansen i Kongsberg 10. mars. Alle var opptatt av industriens utfordringer i forhold til å beholde og rekruttere kompetanse.

Det er kampen om talentene og jakten på kompetanse som er den store utfordringen for industrien. Blant de ansatte på FMC bor 60 prosent i Kongsbergområdet, resten bor lenger unna.
- Det er viktig at så mange som mulig etablerer seg på Kongsberg, sa Pfeiffer.

Jobb for partner
Alle er ikke gift med en ingeniør, og partneren må også ha en jobb. Det er et problem når den ene må pendle langt fordi det ikke finnes attraktive partnerarbeidsplasser her, mener FMC-lederen. Skal de unge familiene bli værende bør Kongsberg også utvikle en mer urban side.
- Det må være attraktivt for ingeniører som flytter fra Trondheim å bli på Kongsberg. Livskvalitet og tilgang på internasjonal skole og hyggelige hus til ulike prisnivåer samt kultursenter er også viktig. Det er også vei og tog, sa Pfeiffer. Han mener derfor prioriteringen av en ny E134 vil være av stor betydning for Kongsbergs attraktivitet.

Tro på Kongsberg
Pfeiffer understreker at FMC Technologies har veldig tro på Kongsberg, og derfor har konsernet også foretatt sin største investering noensinne ved å bygge det nye kontorbygget i Kongsberg Næringspark. Med dette bygget vil FMC få en kapasitet til å ta imot 2500 ansatte. Bedriften har i dag rundt 2000 arbeidstakere på Kongsberg.
- Vi tar investeringen på Kongsberg fordi dette er det beste stedet, og vi må være sikre på at vi har tilgang til kompetanse og har de beste folkene. Vi har tro på å være en del av Kongsbergs kompetanseklynge, men Kongsberg må også hjelpe oss, sa Pfeiffer.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 17.03.09

Styrker Kongsbergindustrien

Prioriteringen av en ny E134 gjennom Kongsberg i Nasjonal Transportplan er viktig for Kongsbergindustrien og Kongsbergsamfunnet. – Utbyggingen av E134 vil være avgjørende for Kongsbergs posisjon og for at Kongsberg og Norge også i fremtiden har en industri i verdensklasse, sier styreleder Jan Erik Korssjøen i NCE Systems Engineering på Kongsberg.

Veksten i Kongsbergindustrien har vært enorm de siste årene, og bedriftene omsatte for ca 30 milliarder i 2008. Denne veksten, for Kongsbergsamfunnets vedkommende, er i ferd med å bli kvalt av trafikken - ikke av finanskrisen.
- Med avklaringen rundt E134 i Nasjonal Transportplan kan trafikkavviklingen i byen komme i takt med den veksten industrien har hatt de siste årene, og vi kan konsentrere oss om videre vekst, sier Korssjøen.

Øker attraktiviteten
Styrelederen mener dette løftet i infrastrukturen også vil bidra til å styrke Kongsbergs attraktivitet. Arbeidet med attraktivitetsutvikling er sentralt i NCE-arbeidet og i det gode samarbeidet mellom industrien og myndighetene.
- En attraktiv by er viktig for å ha tilgang til kompetanse, og den største utfordringen for Kongsbergindustrien fremover er å vinne kampen om de største talentene. Da blir total attraktivitet sentralt, sier Korssjøen.

NCE Systems Engineering arbeider med et 10-årig program som skal styrke Kongsbergindustriens konkurransekraft. Arbeidet skal bidra til at den positive utviklingen i Kongsbergindustrien fortsetter.
-Gjennom NCEs arbeid skal vi styrke det faglige fellesskapet og være et verktøy for industrien, både den etablerte og for nye bedrifter, sier Korssjøen.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 16.03.09

Samler styrkene

- Hele Kongsberg knaker i sammenføyningene. Trafikken er nå så tett rundt næringsparken at alle våre prioriteringer går på å få løst trafikkspørsmålet, sier administrerende direktør Johnny Løcka i Kongsberg Næringspark. Nå vil Løcka og topplederne i næringsparken samle styrkene for å utvikle Kongsberg. Først skal veiproblemene løses, så skal flere fristes til å flytte til Kongsberg.

- Løsningen er å samkjøre oss noe mer. Vi må stå sammen for Kongsberg, sier Løcka som skryter av samarbeidet med NCE Systems Engineering og med Kongsberg kommune. Løcka mener dette samarbeidet må bli enda tettere dersom Kongsberg fortsatt skal kunne være konkurransedyktig. 
- Vi må komme i takt med den veksten vi har hatt. Kommunen er ikke stor nok til å håndtere veksten alene. Det er ingen tvil om at en samlet styrke gir muligheter, sier Løcka som leder en av Norges største næringsparker. Veksten har vært enorm de siste årene, og Kongsbergindustrien omsatte for ca 30 milliarder kroner i 2008. Denne veksten er nå i ferd med å bli kvalt av trafikken – ikke av finanskrisen.

Prioriterer vei
Derfor er første oppgave å løse trafikkproblemene og få på plass en ny E134 og bedre tilfartsveier til næringsparken.
- Veksten i industrien er ikke fulgt opp. Ingen ting er skjedd med infrastrukturen. Målet vårt er å få ny E134 inn i prioritert del av Nasjonal Transportplan for 2011-2014, sier Løcka som er klar over at dette er en stor prosess og at Kongsbergs trafikkproblemer ikke blir løst før denne veien er ferdig bygget. For å lette litt på trykket inntil en E134 er klar, jobber kommunen, næringsparken og Statens Vegvesen med planer for å utbedre veiene inn og ut av næringsparken. Arbeidet skal være igang i løpet av 3. kvartal i år.

Kritisk kompetanse
Den andre oppgaven er å ha tilgang til kompetanse. Da må Kongsberg være enda mer attraktiv slik at innpendlere, spesialister og folk med høy utdanning bosetter seg på Kongsberg. For av de rundt 5500 menneskene som jobber inne i næringsparken, pendler og bor 20 prosent av dem mer enn én kommune unna.
- Dersom det vokser opp tilsvarende industri med tilsvarende jobber der de bor så er den kompetansen kritisk for oss. Det må gjøres til en prioritert sak i Kongsberg, og det er en sak mellom industrien og kommunen; å få flere av spesialistene og de nyutdannede som jobber her til å bosette seg på Kongsberg, sier Løcka.
Hva vil dere gjøre for at innpendlerne bosetter seg på Kongsberg?
- Nå har vi startet en prosess med topplederne i industrien for å se hva vi synes bør prioriteres. Vi må blant annet ha flere partnerarbeidsplasser og vi burde hatt et mer variert botilbud. Vi skal gå noen runder på dette og ønsker et tett samarbeid med kommunen, for dette må vi lykkes med. Det er ikke noe alternativ til å lykkes, sier Løcka.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 09.03.09

På lag med Kongsberg

NCE Systems Engineering har etter bare tre år på Kongsberg nådd mange av målene som ble satt ved etableringen. – De fleste aktiviteter er på eller foran planene, sier prosjektleder Torkil Bjørnson. Kongsberg ble av regjeringen tildelt NCE-status våren 2006. Bjørnson mener NCE Systems Engineering har lykkes bra i forhold til de ambisjonene som ble lagt den gangen.

-Den største utfordring for å nå målene fremover, er å vinne kampen om de beste talentene, og da blir total attraktivitet sentralt, sier prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

- Vi har fått til økt samarbeid og bedre koordinering mellom industrien, høyskolen og det offentlige. Etableringen av Nordens første masterstudium innen Systems Engineering på Høgskolen i Buskerud i samarbeid med Kongsbergindustrien og Stevens Institute of Technology er en suksess. Studiet blir også omtalt i Regjeringens Innovasjonsmelding. Vi legger nå forholdene til rette for å etablere en forskningsenhet på Kongsberg i samarbeid med SINTEF, som er en av Europas største forskningsinstitusjoner, sier Bjørnson.

Verktøy for industrien
Hovedmålene til NCE Systems Engineering er å bidra til at Kongsbergindustrien fortsetter sin positive utvikling samt bidra til etablering av et undervisnings- og forskningstilbud i verdensklasse innen faget Systems Engineering.
- Vi skal styrke det faglige fellesskapet og være et verktøy for industrien, både den etablerte og for nye bedrifter. Den største utfordring for å nå målene fremover, er å vinne kampen om de beste talentene, og da blir total attraktivitet sentralt. Det blir også viktig å jobbe videre med rammebetingelser slik at investorene ønsker å satse her også i fremtiden, sier Bjørnson.

Ni ekspertisesentre
NCE Systems Engineering er ett av ni ekspertisesentre i Norge og har en prosjektperiode på 10 år. Det er Kongsbergindustriens kjernekompetanse innen faget Systems Engineering som er bakgrunnen for at Kongsberg ble tildelt NCE-status. Det er SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet som står bak NCE-satsingen i Norge.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 05.03.09

Samarbeider om nytt forskningsselskap

SINTEF, Kongsbergindustrien og Høgskolen i Buskerud ser nå på mulighetene for å etablere et nytt oppdragsforskningsselskap på Kongsberg. Målet er å få en avklaring på dette i løpet av mars.

Utarbeider skisser
– Det er i utgangspunktet stor interesse fra alle parter og vi ser nå på behovene for et slikt selskap og har møter med potensielle eiere, sier direktør Dag Slotfeldt-Ellingsen i SINTEF. Slotfeldt-Ellingsen i SINTEF, Halvor Austenå på Høgskolen i Buskerud og Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek jobber nå med skissene for et slikt selskap og hvilke FoU-tjenester det skal selge.

Kongsbergindustrien og SINTEF har lenge ønsket å etablere et nærmere samarbeid på Kongsberg. Etter initativ fra NCE Systems Engineerings er saken igjen aktuell.

Forskning lokalt
Bakgrunnen for samarbeidet er at SINTEF ønsker nærmere kontakt med Kongsberg, med et mål om at forskning skal skje i nær kontakt med verdiskapende bedrifter. Høgskolen i Buskerud har behov for en lokal forskningsenhet som støtte for master- og doktorgradsutdanning, og for å bli godkjent for slik virksomhet. Og Kongsbergindustrien ser det som naturlig at det drives forskning lokalt innenfor det området som er industriens spesialitet; komplekse systemer.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 05.03.09

FIRST Scandinavia satser på Kongsberg

FIRST Scandinavia etablerer et fast kontor på Kongsberg og har store forventninger til satsingen. – Næringslivet har siden oppstarten støttet FIRST LEGO League. Hele Kongsbergsamfunnet, med NCE Systems Engineering i spissen, viste oss en enestående tillit ved å støtte opp under den skandinaviske finalen i november i fjor, sier daglig leder Per-Arild Konradsen i FIRST Scandinavia i Bodø.

Wenche Strøm i FIRST Scandinavia og Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering samarbeidet om den skandinaviske finalen i FIRST LEGO League i november 2008. Nå etablerer FIRST Scandinavia permanent kontor i Kongsberg. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Den skandinaviske finalen ble en suksess og koblingen til næringslivet er sentral i FIRST LEGO League-konspetet.
- Kongsberg har den største tetthet av ingeniører i Norge, og de fleste av teknologibedriftene er verdensledende innenfor sine fagområder. Forutsetningene er de aller beste for at vi også skal få til et godt og langsiktig samspill med næringslivet, sier Konradsen. Han er opptatt av at et slikt samspill er avgjørende for å motivere de unge. 
- Et slikt samarbeid kan kanskje også gi en enda mer spennende realfagsundervisning, sier Konradsen.

Langsiktig
Det er Wenche Strøm som skal lede Kongsbergkontoret. Hun har allerede arbeidet halvannet år for FIRST Scandinavia med base i Kongsberg, nå blir denne jobben permanent.
- Det er spennende når kontoret nå er fast etablert på Kongsberg. Nå kan vi tenke langsiktig, sier Strøm som kjenner skolene og næringslivet i Kongsberg godt.
Satsingen i Kongsberg innebærer også at kontoret skal fungere som et supportsenter for FIRST LEGO League byene og Newton rommene på øst- og sørlandet.

Viktig satsing
Prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering er svært fornøyd med at Wenche Strøm nå skal lede et eget Kongsberg-kontor for FIRST Scandinavia.
- Kongsbergindustrien trenger denne satsingen. Knapphetsfaktor nummer én framover er flinke folk i realfag, sier Bjørnson.

FAKTA:
• FIRST Scandinavia er en stiftelse som bidrar til å øke interessen for realfag og teknologi
• Gjennom FIRST LEGO League og konseptet Newton fokuserer stiftelsen på at de unge skal få erfare at realfag ikke bare er teoretisk matematikk, men at praktiske ferdigheter, samarbeid, prosjektorganisering også er en del av reafagene.
• Den skandinaviske finalen i FIRST LEGO League ble arrangert i Kongsberg november 2008
• Mer informasjon: www.hjernekraft.org (FLL)  www.newton.no

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 05.03.09

Nytt geotermisk senter

Kongsberg Innovasjon er blant stifterne av et nytt senter for geotermisk energi i Norge. Senteret skal planlegge og koordinere forskning og utviklingsarbeid innen dyp geotermisk energi i Norge. – Vår intensjon er å samarbeide med de beste i Norge, sier Bjørn Trygve Hansen i Kongsberg Innovasjon.

Kongsberg Innovasjon er en av 17 stiftere av senteret der også StatoilHydro er med. Bakgrunnen for etablering av et slikt senter er de gode forutsetningene Norge har blant annet fra petroleumsforskning og –energi. Målet er å gjøre geotermisk energi mer konkurransedyktig slik at dette blir en av flere energikilder som tas i bruk for å møte det økende energibehovet i verden.

Ny industri
I høst tok Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek til orde for å etablere en ny hi-techindustri på Kongsberg som kan bygge systemer som konverterer varmen fra jordas indre til elektrisk kraft. Han ga utfordringen videre til Kongsberg Innovasjon som nå er i gang med mulighetsstudier for etablering av en ny geotermisk industri på Kongsberg.

- Gjennom deltakelsen i det nye senteret i Bergen kan vi nå videreutvikle nettverk og knytte til oss ekspertise på området. Her går alle som er interessert i geotermisk energi sammen for å fremme innovasjon og forskning på området, sier Hansen.

Ekspertise fra Kongsberg
Kongsberg Innovasjon vil også benytter ekspertise og nettverk fra det industrielle miljøet på Kongsberg. Styret i NCE Systems Engineering ser store muligheter i å anvende systems engineering kompetansen man besitter på Kongsberg til å etablere   spennende bedrifter innen fornybar energi.

Les også:
Fronter ny industri på Kongsberg

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 19.03.09

Suksessoppskriften fra K-Tech

Hvordan jobber K-Tech med å utdanne dyktige, motiverte fagarbeidere og hvordan bidrar opplæringsbedriften til å sikre fremtidig rekruttering til bedriftene på Kongsberg. Daglig leder Svein Erik Lurdalen vil presentere suksessoppskriften på Waterhole Kongsberg fredag 6. mars.

Eventyret startet da de tre bedriftene Kongsberg Defence & Aerospace, FMC Technologies og Volvo Aero Norge måtte tenke nye tanker da mangel på fagarbeidere ble en utfordring. Resultatet ble etablering av et eget selvstendig opplæringssenter som utdanner nye fagarbeidere. Hva har K-Tech oppnådd etter kun få måneders drift?

Hør mer om K-Tech på Waterhole Kongsberg, fredag 6. mars kl. 08.00 - 09.30 på Det Lille Extra, Hyttegata 14, Kongsberg.

Mer informasjon:
Invita_Waterh_Kongsberg_6_mars_09_K_Tech.pdf

Les også:
Unik utdanning for fagarbeidere

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 19.02.09

FMC med milliardvekst

FMC Technologies økte omsetningen i 2008. Konsernet har solgt undervannssystemer for rundt 20 milliarder kroner verden over, en økning på over 30 prosent fra 2007. FMCs avdeling på Kongsbergs andel av dette er rundt 10 milliarder kroner.

Les mer:
Full year results 2008
Laagendalsposten.no: Solgte for 20 milliarder

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 19.02.09

Solid vekst for Kongsberg Gruppen

Kongsberg Gruppens konsernsjef Walter Qvam kan presentere en vekst i resultatet på over 40 prosent i 2008 sammenlignet med året før. 2008 ga et resultat på 1,1 milliard kroner. Omsetningen økte også; til over 11 milliarder kroner, dette er en økning på over 30 prosent sammenlignet med 2007.

- 2008 ble et begivenhetsrikt år for KONGSBERG, og før engangsposter leverer vi konsernets beste resultater noensinne, sier Walter Qvam i en pressemelding fra Kongsberg Gruppen.
Kongsberg Gruppens ordreinngang i 2008 var på 14 635 mill. kroner, sammenlignet med 14 338 mill. kroner i 2007. Ordrereserven pr. 31. desember 2008 var på 16 692 mill. kroner, mot 12 646 mill. kroner ved forrige årsskifte.

- KONGSBERG er i en god posisjon ved inngangen til 2009, noe som gir gode forutsetninger for driften. Det er imidlertid usikkert hvordan konsernets markeder vil utvikle seg i siste halvdel av 2009, så vi følger situasjonen nøye. Vi har allerede igangsatt flere tiltak, og vurdering av behovet for ytterligere tilpasninger av virksomheten skjer fortløpende, sier Qvam.

Kongsberg Gruppen hadde ved årsskiftet 5 243 ansatte. Dette er en økning på 1 038 personer i 2008. Konsernet økte i løpet av 2008 antall ansatte utenfor Norge med 641 personer til 1 443 - noe som gir en andel på 28 prosent av totalt antall ansatte.

Les mer på
www.kongsberg.com/nor/kog

Kongsberg Gruppen med 1 122 mill. kr i resultat

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 19.02.09

-Kongsberg et forbilde

– Kongsberg er blitt et forbilde for mange samfunn i landet som opplever vanskelige tider, sa statsminister Jens Stoltenberg under sitt besøk i Kongsberg onsdag. Statsministeren var opptatt av at Kongsberg kom styrket ut av kriseårene på 1980-tallet. Nå blir Kongsberg et eksempel på at kriser kan overvinnes, skriver Laagendalsposten.

Statsministeren besøkte den nye komposittfabrikken Arsenalet og møtte ansatte på Kongsberg Automotive i Hvittingfoss.

Les mer på Laagendalsposten.no:
Inspirert av Kongsberg

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 13.02.09

Statsministeren besøker Kongsberg

Statsminister Jens Stoltenberg besøker Buskerud og Telemark onsdag. Under besøket 11. februar skal statsministeren på befaring i blant annet den nye komposittfabrikken på Arsenalet i tillegg til møtet med de ansatte og ledelsen ved Kongsberg Automotive i Hvittingfoss, skriver Laagendalsposten.

Ved besøkene vil et sentralt fokus være konkurransesituasjonen for norsk industri og utfordringer næringslivet møter som følge av den internasjonale finanskrisen.

Mer om saken på Laagendalsposten.no
Stoltenberg på plass
Ordføreren gleder seg til å vise fram Arsenalet
Stoltenberg også til Arsenalet

Mer om saken på NRK.no
Store forventninger til Jens

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 12.02.09

Opptur på Industrikonferansen

Kongsberg har hatt en solid vekst i teknologiindustrien og kan nå få en utflating eller stopp i veksten. Men etter en nedgangsperiode kommer oppturen. Hvordan skal Kongsbergsamfunnet forberede seg for å møte mulighetene som kommer? Ordfører Vidar Lande inviterer næringslivet på Kongsberg til dialog på årets Industrikonferanse, som er den fjerde i rekken. Han håper på stor deltakelse og godt engasjement i en viktig tid for Kongsberg.

For Kongsbergs fremtid som teknologiby er det avgjørende å rekruttere og beholde kompetanse. Teknologiindustrien har derfor satt fokus på et livligere og mer attraktivt bysentrum, og en by i vekst. Visjonen om Kongsberg 40.000 ble skapt på denne industrikonferansen for noen år siden.

Tema for årets konferanse er “Kongsberg – klar når oppturen kommer!” og “Hvordan beholde og rekruttere kompetanse?” Målet er at denne konferansen skal gi konkret nytte for utvikling av Teknologibyen Kongsberg. Detaljert program sendes ut medio februar. Konferansen er gratis.

Invitasjon:
Invitasjon_Industrikonferanse_2009.doc

Program 10. mars kl 09.00-16.00 på Quality Grand Hotel Kongsberg:
Program_Industrikonferanse_2009.doc

Påmelding til formansskapssekretær Inger Jonsgård på
e-post: inger.jonsgard@kongsberg.kommune.no eller tlf. 901 37 775 i løpet av 4. mars.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 02.03.09

Ny på Kongsberg

Har du spørsmål om livet i Kongsberg? Kulturtilbud, bomuligheter, barnehagedekning, skoletilbud eller skiløyper? Søndag 1. februar 2009 er det myldredag på Energimølla hvor private, offentlige og frivillige lag- og foreninger er tilgjengelige.

Denne dagen er et ypperlig tidspunkt for nyinnflyttede til å søke kunnskap om lokalmiljøet og komme i kontakt med personer innenfor sine interessefelt. Dagen passer også for personer som vurderer å flytte til byen og som har praktiske spørsmål i den forbindelse.

Lørdag 31. januar spiller bandet Latini brasiliansk bosanova pop på Energimølla.

Fullstendig program står i vedlagte pdf:

New_in_Ny_på_Kongsberg.pdf

Mer om konserten 31.1.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 28.01.09

Fylkeskommunen støtter NCE Systems Engineering

Buskerud fylkeskommune gir 1.5 millioner kroner til NCE Systems Engineering på Kongsberg. Pengene skal gå til masterstudiet i Systems Engineering på Høgskolen i Buskerud, som er et av delprosjektene i NCE på Kongsberg. Hovedutvalget for regionalutvikling var enstemmig da saken ble behandlet 22. januar.

I saksframlegget skriver utviklingssjef John Fredrik Wallace, sitat:

“NCE Systems Engineering på Kongsberg er ei stor og verdfull satsing på høgteknologisk industri som Buskerud fylkeskommune har støtta i alle år. Det er difor naturleg at fylkeskommunen følgjer opp denne satsinga.

På budsjettet for 2009 er det sett av kr 1 500 000 til NCE Systems Engineering. Utviklingssjefen foreslår at Buskerud fylkeskommune held seg til dette beløpet, men er samstundes open for at ein aukar løyvinga for 2010.”

Se også Buskerud fylkeskommunes nettsider: Halvannen million til høyteknologisk studium

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 26.01.09

Vil ha svenskene til Kongsberg

FMC Technologies samarbeider med Kongsberg kommune og NCE Systems Engineering for å få nyrekrutterte svenske ingeniører til å flytte til Kongsberg med hele familien. For selv om svenskene sier ja til jobben de eventuelt får tilbud om, så er det ikke en selvfølge at de flytter til Kongsberg.

- Vi har i høst gjennomført mange intervjuer i samarbeid med kommunen. Noen av svenskene har takket ja, og de vil også flytte hit, sier kommunikasjonssjef Lars Ole Bjørnsrud i FMC på Kongsberg.

Positive
Fagansvarlig næringsutvikling i Kongsberg kommune Ingar Vaskinn har møtt kandidatene i forbindelse med intervjuene og forteller at svenskene er positive.
- De ser på Kongsberg som en by med spennende jobbmuligheter og gode boforhold, sier Vaskinn. I forbindelse med intervjurundene har kommunen i samarbeid med NCE på Kongsberg laget en presentasjon som gir en oversikt over mye av det Kongsberg kan by på. Denne presentasjonen er lastet ned på en minnebrikke som ingeniørene får med seg for å vise til familien. 

I løpet av de siste to ukene har rundt 40 svenske ingeniører kommet til Kongsberg for å se nærmere på jobb- og bomuligheter. Over nyttår kommer flere på besøk og totalt regner FMC med å intervjue rundt 70 ingeniører til forskjellige stillinger.

Mer informasjon:
Velkommen_til_Kongsberg.pdf

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 19.12.08

Ingeniørbragd til Kongsberg-bedrift

Ingeniørbragden 2008 går til Kongsberg Intellifield. Bedriften har hovedkvarter i Kristiansand og ledelse i Sandvika, og ble ervervet av Kongsberg Gruppen i 2006, skriver Laagendalsposten.no. Kongsberg Intellifield lager teknologiløsninger for integrerte operasjoner i olje- og gassindustrien.

Leserne av Teknisk Ukeblad har gitt stemmer til kandidatene som har konkurrert om Årets Ingeniørbragd. Det var ti finalister som konkurrerte om årets pris, og disse kandidatene var plukket ut av en fagjury med blant annet rektor Torbjørn Digernes ved NTNU og konsernsjef Unni Steinsmo i Sintef.

Les mer på Laagendalsposten.no
Les mer på tu.no

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 19.12.08

Fremmer teknologimiljøet

Regjeringens beslutning om å kjøpe det amerikanske Joint Strike Fighter til den nye norske jagerflyflåten er en viktig avtale for Kongsbergindustrien og Kongsbergsamfunnet. – Dette er starten på et nytt kapittel i Kongsbergs industrihistorie. Regjeringens beslutning vil både sikre langsiktige kontrakter, arbeidsplasser og fremme det høyteknologiske miljøet på Kongsberg ytterligere, sier styreleder Jan Erik Korssjøen i NCE Systems Engineering Kongsberg.

Den tidligere konsernsjefen i Kongsberg Gruppen er nå styreleder for Norwegian Centres of Expertise på Kongsberg: NCE Systems Engineering, Kongsberg er ett av ni ekspertisesentre i Norge.
– Arbeidet NCE Systems Engineering utfører har som mål at Kongsberg og Norge også i fremtiden har industri i verdensklasse, sier Korssjøen. Regjeringens beslutning om å kjøpe JSF vil påvirke dette arbeidet positivt, og bidra til å holde Kongsbergindustrien på høyteknologisporet, mener Korssjøen.

Stor dag for norsk industri
Han er også opptatt av at det ikke bare er Kongsbergindustrien som får positive ringvirkninger av JSF-avtalen. Industrilokomotivene på Kongsberg har flere tusen norske underleverandører, 
- At Norge nå har valgt fly betyr at vi kan være mer målrettet når det gjelder andre industrielle muligheter i tillegg til de kontraktene som allerede er inngått. Dette vil gi ytterligere muligheter for store deler av norsk industri, sier Korssjøen.

Les også:
Styrker næringslivet i Kongsberg

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 25.11.08

Først med master

Simen Norstø Aaserud (25) har bare et drøyt halvår igjen av sin masterutdanning på Høgskolen i Buskerud. Han er blant de aller første som til våren går ut med en mastergrad i Systems Engineering.

Simen Norstø Aaserud er blant de første som tar en mastergrad i Systems Engineering på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

- Studiet passet ypperlig, jeg så ikke for meg to år bare på skolebenken, sier Aaserud som ved å velge masterutdanningen i Systems Engineering kombinerer utdanning med jobb i Kongsberg Automotive. Drammenseren har valgt den treårige industrimasteren, der studentene jobber i en av partnerbedriftene og får lønn mens de studerer. Aaserud jobber 60 prosent i Kongsberg Automotive. Han hadde fra før en bachelor i System Design, og mente en master i Systems Engineering ville passe bra. Samtidig med studiet får han tre års arbeidserfaring.

Nye produkter
Etter det første studieåret valgte Aaserud spesialiseringen Product Design. Det er ideelt når han er ansatt i Kongsberg Automotives utviklingsavdeling, hvor han er med og utvikler nye produkter.
- Det er kjempeartig. Vi jobber med produkter som kunden forespør og produkter vi utvikler selv.
Akkurat nå jobber han med en ny clutch aktuator. Aaserud forklarer at dette er et produkt som gjør det lettere å operere clutchen på en lastebil. Tilsvarende produkt for girspaken heter Servo Shift og utvikles også på Kongsberg.
- Det er en servoassistanse for å skifte gir, forklarer Aaserud. Han kjente lite til Kongsbergindustrien og Kongsberg Automotive før han valgte masterutdanningen. Nå er han ikke i tvil om at det er dette han vil.
- Bilindustrien passer meg supert og det er spennende å jobbe her. Motoriserte ting har alltid fascinert meg, sier studenten.

Vår i New York
I vår hadde han imidlertid en ”pause” fra høyskolemiljøet på Kongsberg og jobben på Kongsberg Automotive. Vårsemesteret ble tilbrakt på Stevens Institute of Technology i USA. Dette er også en del av masterstudiet, som er et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology. Her gikk han på en maskinlinje, eller mechanical engineering.
- Vi fikk en fordypning i fagene og lærte den amerikanske kulturen å kjenne, og så bodde vi på Manhattan, forteller Aaserud.

Masteroppgave
Nå er han tilbake på jobb og studier i Kongsberg og forbereder seg til masteroppgaven som skal skrives i det siste semesteret etter nyttår. 
- Oppgaven skal defineres i november, sier Aaserud. Han ser frem til å konsentrere seg 100 prosent om masteroppgaven før han som en av de første får en mastergrad i Systems Engineering.

Bidrar til bedriften
Kongsberg Automotive deltar som partnerbedrift for masterutdanningen og har ansatt til sammen tre studenter – en student på hvert kull - som studerer samtidig mens de jobber i Kongsberg Automotive. Morten Gunnerud er studentenes kontaktperson i bedriften og han ser på systematiseringen i opplæringen i faget Systems Engineering som veldig bra.
- Vi ønsker å lære noe vi også, og en del ting i faget kjenner vi igjen og en del ting er nye for oss, sier Gunnerud. Han ser mulighetene i faget for Kongsberg Automotive:
- Vi har jo drevet med Systems Engineering hele tiden, men vi har kalt det noe annet. Det er mange elementer her jeg tror vi kan ha nytte av å bruke, sier Gunnerud. Når bedriftens første masterstudent nå skal i gang med oppgaveskriving håper Gunnerud å definere en oppgave som inneholder en del forskning og som er direkte knyttet til den jobben Simen Norstø Aaserud har i Kongsberg Automotive.
- Oppgaven kan bidra med å innføre en del Systems Engineering prinsipper, sier Gunnerud.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 30.03.09

Ny teknologi skal løse klimautfordringene

Årets Teknologidager på Kongsberg hadde et meget spennende program med tre parallelle sesjoner. Stein Lier Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri avsluttet sesjonen ”Teknologisporet i klimakampen”. Han understreket det samtlige foredragsholdere fremhevet: - Det er bare teknologisporet som fører frem i klimakampen.

Stein Lier Hansen understreket at teknologisporet ikke fører frem hvis ikke de politiske intensivene bygger opp om dette sporet, og siterte Nicolas Stern: ”Technology needs more than a carbon price”.

Ny teknikk og ny internasjonal politikk
Vidar Lande, ordfører i Kongsberg åpnet Teknologidagene med å love at Kongsbergindustrien skal bruke sin teknologikompetanse til å løse fremtidens klimautfordringer. NHO-direktør Finn Bergesen fulgte opp og sa at Kongsberg er en historie om teknologi, innovasjon og omstillingsevne.
- Jeg er imponert over hvordan Kongsbergindustrien har benyttet kunnskap og teknologi til å komme inn på stadig nye markeder. Kongsberg har vært smarte, sa NHO-direktøren.

NHO-direktør Finn Bergesen (til venstre) og tidligere statsminister i Sverige, Göran Persson under Teknologidagene på Kongsberg. Foto: Jan-Henrik Kulberg

Göran Persson, Sveriges tidligere statsminister, la vekt på at det ville være ny teknikk og en ny internasjonal politikk som skulle til for å løse klimautfordringen.
– Den som finner tekniske løsninger for å ta i bruk alternativ energi, har et stort kommersielt potensial, sa Persson.
Unni Steinsmo, konsernsjef i SINTEF, la i sitt foredrag vekt på at teknologi er nøkkelen til bærekraftige løsninger. – Det vi gjør i dag, bestemmer hvor vi er i 2020, sa Steinsmo.

Mange muligheter
- Energiforbruket må reduseres, og vi må ta i bruk en større andel fornybar energi og mer effektiv energi. Norge har fantastiske muligheter og tilgang på fornybare ressurser.  Men vi har en lang vei å gå for å utvikle og utnytte de mulighetene vi har, sa Sverre Gotaas, innovasjonsdirektør i Statkraft. Han hadde tro på både utvikling av vind-, vann-, bølge-, bio-, tidevann- og solenergi. Han fortalte også at Norges første saltkraftverk er under bygging i Hurum.

Sverre Gotaas og Fredrik Hauge på Teknologidagene. Foto: Kathrine Kirkevaag

Sagt under Teknologidagene på Kongsberg:
” Vi forbruker flere kloder enn det vi har. Vi bruker av rentene våre”. Sverre Gotaas, innovasjonsdirektør i Statkraft.

” I følge Friedman blir vi enten verdens største tapere, eller så blir vi verdens største helter”. Fredrik Hauge, Bellona.

Tekst: Kathrine Kirkevaag

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 12.11.08

- Vi MÅ løse klimakrisen

- Jeg har tro på det meste, også at vi kan løse klimautfordringene. Men tiden er i ferd med å renne ut. Klimakrisen er en global arbeidsoppgave som må løses på få år, sa Göran Persson, Sveriges tidligere statsminister, til 240 lydhøre deltakere under Teknologidagene på Kongsberg.

Persson startet foredraget med å reflektere over presidentvalget.
-Obama står foran store utfordringer. Han skal ikke bare få USA ut av finanskrisen. Hans største oppgave er å finne løsningen på klimakrisen. Gjennom klokt lederskap kan han starte arbeidet med denne utfordringen, sa Persson.

Ny teknologi og ny politikk
Det Persson mener kan redde oss fra klimakrisen, er ny teknologi og bruk av alternativ energi. - Vi må ta i bruk vann, vind, sol og fjernvarme. Det er ikke snakk om en type teknologi. Det er mange. I tillegg kommer kravet om internasjonal, politisk handling til å bli større og kraftigere. Som dere nordmenn liker jeg ikke EU, men om EU ikke fantes, ville jeg funnet det opp på direkten, smilte han.

Gode muligheter for jordvarme
- Klimaspørsmålet er ikke bare et spørsmål om ny teknologi og en ny internasjonal politikk. Det er et spørsmål om hvem som har moralsk rett til verdens goder. Vi må alle bidra til å finne en ny verdensordning hvor vi deler godene annerledes. Jeg vil ikke at mitt barnebarn om noen år skal si; bestefar, hvorfor gjorde du ingenting?

På spørsmål fra Per Håvard Kleven fra Kongsberg Devotek om han hadde tro på jordvarme, svarte Persson svært positivt.
- Jordvarme har jeg stor tro på. Jorden blir jo bare varmere og varmere, og kan du koble jordvarmen til energisystemer over bakken, har jordvarme et stort potensial, svarte Persson.

Tekst: Kathrine Kirkevaag
Foto: Jan-Henrik Kulberg

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 09.11.08

Lærer av barnas ideer

FIRST LEGO League samarbeider med næringslivet både i den lokale finalen og i den skandinaviske finalen. Kongsberg Automotives Morten Gunnerud gleder seg over å kunne bidra som dommer. Han er ikke den eneste fra Kongsbergindustrien som stiller opp.

- 14 av toppene i bedriftene her er med oss som dommere og det er veldig bra, sier prosjektleder Wenche Strøm i FIRST Scandinavias Kongsbergavdeling. Hun har ansvaret for både den lokale finalen 8. november under Teknologidagene og den skandinaviske finalen i FIRST LEGO League på Kongsberg 29. november. Til den skandinaviske finalen kommer 400 barn og unge fra hele Skandinavia til Kongsberg. Målet er at denne teknologiturneringen skal gi barna økt interesse for realfag.

Motiverende
Morten Gunnerud skal være med i den tekniske bedømmingen og synes det er både riktig og morsomt å engasjere seg i dette og bidra til å øke interessen for realfag. Han mener FIRST LEGO League er motiverende og bra for elevene.
- Det er veldig morsomt å se, og jeg har jo interesse for realfag selv. Jeg ser dessverre også hvor lite fokus realfag har i skoleverket, sier Gunnerud som er dommer under den tekniske presentasjonen.

Idéutvikling
- De forskjellige lagene presenterer roboter og hva den skal gjøre. Vi vurderer hvordan de har løst de tekniske problemstillingene i forbindelse med robotoppgavene, samt kreativitet og idéskapning, forteller Morten Gunnerud. Han er imponert over barnas kreativitet og får ideer selv også av å bidra som dommer.
- Jeg ser hvordan lagene utvikler ideer, de er kreative og graver nye steder. Unger er flinke til å finne nye løsninger på systemer fordi de ikke har blitt ødelagt av system tankesett, sier Gunnerud.

FAKTA:
FIRST LEGO League 2008
• Skandinavisk finale i FIRST LEGO League på Kongsberg 28.-30. november
• 400 elever i alderen 10-16 år fra hele Skandinavia skal konkurrere i finalen som foregår lørdag 29. november
• NCE Systems Engineering og Kongsberg kommune samarbeider med FIRST Scandinavia om arrangementet
•    Mer informasjon: hjernekraft.org, firstscandinavia.org, nce-se.no, kongsberg.kommune.no

Les også: Samarbeider om FIRST LEGO League

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 29.10.08

Hjernekraft nøkkelen til fremtidens verdiskaping

- Kunnskap, kunnskap og kunnskap. Det er mennesker, hjernekraft og pågangsmot som er nøkkelen til fremtidens verdiskaping, sa Finn Bergesen, direktør i NHO i sitt foredrag under Teknologidagene på Kongsberg onsdag.

- Det er bedriftene som greier å forvalte de menneskelige ressursene på best mulig måte som er morgendagens vinnere. Kunnskapen sitter i hodene våre. Teknologien er verktøyet. Innovasjon er målet, og verdiskaping er resultatet, understreket Bergesen.

Tettere samarbeid mellom skole og næringsliv
Bergesen er imponert over Kongsbergs evne til å omstrukturere og omstille seg, og benytte kunnskap og teknologi til å komme inne på nye internasjonale markeder.
- Kongsberg er en historie om teknologi, innovasjon og omstillingsevne, sa Bergesen.

Han så syv utfordringer som driver den teknologiske utviklingen: Befolkningen, ressursforvaltningen, teknologi, kunnskap, økonomisk integrasjon, konflikt og styring. Han var spesielt opptatt av utdanningstilbudet og mente en av de store utfordringene i Norge i tiden fremover, er at vi scorer så lavt på utdanning og forskning.

Læringsliv
- Vi må få til en sterkere allianse mellom utdanning og næringsliv. Det gir et godt næringsliv og gode skoler. Vi må snakke mer om et læringsliv med praksisbrevordninger, flere karriereveier og ny ordning med master i bedrift, sa Bergesen.

240 deltakere hadde funnet veien til Høgskolen i Buskerud på Kongsberg for å høre på NHO-direktøren. Det er Kongsberg Nærings- og Handelskammer, Høgskolen i Buskerud, Kongsbergindustrien og NCE Systems Engineering som for sjette gang arrangerer Teknologidagene. Årets tema er ”Preparing for the Future”.

Tekst: Kathrine Kirkevaag
Foto: NHO

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 05.11.08

Samarbeid og spesialisering gir suksess

Regioners suksess handler om evnen til å spesialisere seg og til å etablere eksterne internasjonale nettverk. – Du må samarbeide med partnere som har komplementære kvaliteter, sier professor Christian Ketels ved Harvard Business School. Den anerkjente Harvard-professoren og eksperten på klyngeteori kommer til Teknologidagene på Kongsberg 5. november.

Ketels arbeider ved professor Michael Porters Institute for Strategy and Competitiveness, verdens ledende senter for klyngeforskning. Ketels skal til Kongsberg for å snakke om hvordan globaliseringen påvirker konkurransen og hva som særpreger de regioner som lykkes.
- På grunn av globaliseringen er det mange flere regioner som konkurrerer enn tidligere. Alle kan vinne men det er ikke alle som gjøre det. For å vinne må man utvikle en spesialisering og et samarbeid med andre regioner i verden, forklarer Ketels.

Klyngens betydning
Den tyske professoren forklarer at i en fremgangsrik region spiller bedrifter, organisasjoner og høyskoler på samme lag og har tillit til hverandre.
– Det eksisterer en samarbeidskultur om å få ting gjort. Det handler også om kvalitet, det å ha en riktig innstilling og ha fokus på produktivitet, sier Ketels. Om en enkelt bedrift er fremgangsrik eller ikke avhenger ikke bare av hvor dyktig sjefen er eller hvordan bedriften fungerer internt, men også hvilket miljø eller klynge bedriften er en del av, mener Ketels.
- Fast Search & Transfer er et eksempel på dette: Et sterkt teknologiforetak som vokste fram fra et forskningsmiljø, men det fantes ikke et sterkt marked eller klynge rundt bedriften. Nå er Fast solgt til Microsoft og er en del av en større klynge. Fast er slik en suksesshistorie, sier Ketels. Professoren nevner Baskerland i Nord-Spania som et eksempel på en region som har gjor mye bra.
- De har de siste tjue årene jobbet mye med klyngeinitiativ og har arbeidet for å øke produktiviteten.

Norden
De nordiske landene har en sterk forretningskultur og en sterk kultur for samarbeid. De er åpne mot verdensmarkedet, sier Ketels som selv har sitt hjem i Sverige.
- Kanskje fordi vi er små land. Vi har lite hierarki og det gjør det opplagt for klyngesamarbeid. Med små åpne økonomier har de nordiske landene fokus på produktivitet, mens større, kontinentale europeiske land, som Frankrike, noen ganger mener det kan være en løsning å lukke markedet. Men fordi de nordiske landene er relativt små er det ikke så lett å tiltrekke seg forskere, mener Ketels. Det kan ifølge Ketels være svakheten ved enkelte klynger i Norden at det er for få utenlandske foretak og forskere her. I et relativt homogent samfunn blir det dermed ikke like lett å dra ut for å ta det neste steget.
- En klynge fungerer best om det finnes noen globale bedrifter som kan skape grobunn til verden og så er det også bra med spesialiserende foretak, sier Ketels.

Program Teknologidagene

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 04.11.08

Fronter ny industri på Kongsberg

Skal Kongsberg utvikle seg videre er det nødvendig å bygge opp ny industri innen fornybar energi i tillegg til dagens teknologivirksomhet. Det mener Per Håvard Kleven i Kongsberg Devotek. Han tar nå til orde for å etablere en ny hi-techindustri som kan bygge systemer som konverterer varmen fra jordas indre til elektrisk kraft.

- Dette bør Kongsberg ta tak i og det bør bygges opp en stor og internasjonal virksomhet rundt dette. Energimengdene er så uendelig store hvis vi får dette til, sier Per Håvard Kleven.
Bakgrunnen for Klevens utspill nå er arbeidet med å ajourføre Scenariet Kongsberg 2015, der NCE Systems Engineering og Kongsberg Nærings- og Handelskammer har ønsket å lage et bedre underlag for å få innsikt i Kongsbergs utviklingsretninger. En av de foreløpige konklusjonene på ajourføringen av dette arbeidet er at energi og miljø er en ny driver for utviklingen av Kongsberg.
- Det kommer til å påvirke Kongsberg og vår framtid. Og fornybar industri kommer til å bli stor på mange forskjellige felter, sier Kleven.

Første fase
Kleven har allerede i et par års tid arbeidet med ideen om at Kongsberg bør bygge opp en ny virksomhet som kan utvikle, produsere og konvertere jordvarme til elektrisk kraft. Nå har han gitt forslaget videre til Kongsberg Innovasjon som skal jobbe med å få til en finansiering for en første forberedende fase av prosjektet. Men dette er bare starten.
- Det trengs masse forskning først før man påbegynner en virksomhet. Det er kjempesvære uløste utfordringer av teknisk natur som må konverteres til muligheter. Det er utfordringer med å utnytte den varmen som ligger nede i bakken. Men jeg er helt sikker på at det er ingen andre steder i Norge som har forutsetninger større enn det vi har på Kongsberg til å bygge opp slike komplekse systemer med vår bakgrunn innen de mest krevende industriene. Dette er noe vi kan og noe vi bør, sier Devoteks leder.

Samspill
Han mener et slikt prosjekt er helt avhengig av et samspill mellom det offentlige, politikere og industrien, men også nettopp derfor er Kongsberg det riktige stedet for å utvikle en slik virksomhet.
- Vi har tradisjon på samarbeid mellom industrien og politikken, det har vært viktig her hele tiden. Ikke noe privat selskap kan løfte dette alene, sier Kleven.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 29.10.08

Setter Kongsberg på kartet

For sjette år på rad skal Teknologidagene på Kongsberg være en nasjonal møteplass for alle som vil være forberedt på fremtiden. ”Preparing for the future” er tema for årets Teknologidager, som skal friste teknologer, industriledere, politikere, investorer, forskningsinstitusjoner og industri- og næringsaktører.

Arrangementet er delt i et næringslivsprogram og et skoleprogram. Skoleprogrammet byr på aktiviteter for barn og ungdom der teknologi og realfag står i sentrum. Dette inkluderer blant annet eksperimentverksted og FIRST LEGO League .

– Teknologidagene skal sette Kongsberg på kartet som Teknologibyen. Gjennom hovedseminaret for næringslivet vil vi skape en nasjonal arena for konstruktiv debatt, sier direktør Karin Gauteplass i Kongsberg Nærings- og Handelskammer (KNH).

- Vi er spesielt stolt over å ha fått Marcus Wallenberg til Kongsberg, sier KNH-direktøren. Wallenberg er styreformann i det internasjonale handelskammerforbundet og styreleder i SE-Banken. Tidligere statsminister Göran Persson kommer også og skal holde et av hovedforedragene.

Et høydepunkt ifølge Gauteplass er Christian Ketels fra Harvard Business School. Ketels studerer blant annet regioners konkurransedyktighet og klynger.
- Ketels har jobbet sammen med Michael Porter og skal holde foredrag om Kongsberg i det nye globale landskapet, forteller Gauteplass.

Det er KNH, NCE Systems Engineering, Høgskolen i Buskerud og Kongsbergindustrien som arrangerer Teknologidagene fra 5. til 6. november.

Mer informasjon: www.kongsberg-chamber.no eller www.teknologidagene.org

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 31.10.08

Masterstudenter i lufta og på vannet

Et tilfeldig google-søk førte Tromsø-guttene Daniel Jensen (22) og Rasmus Rypdal (23) til Kongsberg og til Høgskolen i Buskeruds masterstudium i Systems Engineering. Nå skal de jobbe i henholdsvis Kongsberg Maritime og Volvo Aero Norge mens de studerer.

Rasmus Rypdal (bak til venstre) og Daniel Jensen har valgt masterstudiet i Systems Engineering på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Foto: Bjørn-Owe Holmberg.

Egentlig søkte Daniel Jensen informasjon om en bok, men fant i stedet informasjon om masterstudiet på Kongsberg. Da var han ikke i tvil om hva han skulle gjøre.
– Jeg søkte på dagen. Det var midt i blinken, for jeg kunne jobbe også, forteller Daniel Jensen.
Han var raskt ute med å fortelle kameraten Rasmus om mulighetene på Kongsberg. Begge har en Bachelor i Automatiseringsteknikk fra Høgskolen i Tromsø.
Nå har de tre år foran seg på industrimaster-linjen på Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Det betyr at de er ansatt i Kongsbergindustrien og får praksis og lønn mens de studerer. Den første uken på høyskolen startet i september med kurset Fundamentals of Systems Engineering. Her var foreleseren hentet inn fra amerikanske Stevens Institute of Technology som er Høgskolen i Buskeruds samarbeidspartner på masterstudiet.
- Vi er positivt overrasket og foreleseren snakker slik at vi forstår, sier studentene etter én dag på skolebenken.

Det ypperste
Daniel Jensen skal jobbe i Kongsberg Maritime med dynamisk posisjonering (DP).
- DP er systemer som sørger for å holde skip i ro i sjøen ved hjelp av fartøyets egne motorer, sier Daniel som er klar over at han da jobber med en av forrige århundrets største ingeniørbragder. Rasmus Rypdal har fått jobb i Volvo Aero Norge og skal i begynnelsen jobbe med robotikk.
- De trenger ekstrem nøyaktighet når de lager deler til flymotorer, forklarer Rasmus. Blant produktene Volvo Aero lager er delene til flymotorene på det nye Boeing 787. Studentene får gjennom industrimasterstudiet jobbe med det ypperste av ingeniørfag på hvert sitt felt. Før den første kursuken jobbet de to studentene to uker i bedriften de er ansatt i.

Vil anbefale studiet
- Vi har fått akkurat den jobben vi ville ha. Vi kan tenke oss å dra tilbake til Tromsø for å markedsføre studiet, sier studentene.
- Vi har hele tiden gått og ventet på det store MEN, men det er ikke kommet ennå!
- Det er stort. Tromsø har små bedrifter, men her er det store bedrifter, sier Rasmus.
- Dette er industrihovedstaden i Norge, sier Daniel om byen han har flyttet til.
Nå venter ti uker med oppgaveskriving og jobbing for de to ferske masterstudentene. 4. semester reiser de over til Stevens Institute of Technology i New Jersey, USA.

FAKTA
Masterstudiet i Systems Engineering
• Fra 2006 på Høgskolen i Buskerud, Kongsberg. Samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Stevens Institute of Technology.
• 3 programmer: Industrimaster (3 år): Studentene jobber i en av partnerbedriftene og får lønn mens de studerer. I tillegg tilbys masterstudiet som deltidsstudium (4 år) og som enkeltkurs i Systems Engineering for ansatte i industrien.
• Disse bedriftene deltar: Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Maritime, Kongsberg Automotive, FMC Technologies, Volvo Aero Norge, Kongsberg Devotek, Dresser-Rand, Aker Kværner Subsea og SAAB

Kurs i Systems Engineering
Ansatte i Kongsbergindustrien kan delta på Høgskolen i Buskeruds mastergradskurs i Systems Engineering.
Gjenstående kurs høst 2008:
• 22.-26. september: Robust Engineering 

• 11./12.9 + 9./10.10 + 30./31.10 + 28./29.11. + eksamen 19.12.: Signals and systems and system identification 

• 11./12.9 + 9./10.10 + 30./31.10 + 28./29.11. + eksamen 19.12.: Mechanical vibrations and advanced materials

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 30.03.09

Styrer verdens største undervannskontrakt

FMC Technologies på Kongsberg har dette året fått tidenes største kontrakt på undervannssystemer for olje og gass. Utstyret skal installeres på Pazflor-feltet utenfor Angola. For å lykkes, og for å sikre kvaliteten og økonomien i prosjektet, bruker FMC Systems Engineering i alle ledd.

Kongsbergbedriften skal bygge produksjonssystem bestående av 49 juletrær, tre manifolder og distribusjonssystem for å knytte alle enhetene sammen. Hele systemet skal installeres på sjøbunnen på ca 1000 meters dyp. Funksjonen til et juletre eller et ventiltre er å kontrollere brønnstrømmen fra en enkelt brønn. Manifold er en samlestokk som leder brønnstrømmen fra flere juletrær inn på felles hovedledning opp til overflaten.
FMC Technologies skal også bygge tre separasjonssystemer som skal skille gass fra olje og vann. FMC har tidligere levert ett lignende separasjonssystem for StatoilHydro til Tordis-feltet. Det er Total som er operatør på Pazflor-feltet og som er FMCs kunde i dette prosjektet. Avtalen har en verdi på 980 millioner US dollar.

Lærer av kunden
- Dette er en krevende kunde som har fokus på oppfølging. Det er en kunde som har vært med å utvikle FMC gjennom flere prosjekter, sier Tore Faanes som er leder for FMCs avdeling for Systems Engineering.
- Utfordringen vår er å være i forkant, sier Gunnar Hansli, som er en av tre engineering ledere på prosjektet. System Engineering gruppen hos FMC har forut for kontraktsinngåelse jobbet i lang tid med Pazflor. Da FMC fikk kontrakten i januar i år, var det ett og et halvt år etter at SE-gruppen startet arbeidet med studier og utforming av tilbudet.

Fra start
Systems Engineering er med i alle ledd også teknisk ledelse av prosjektet.
- Vi kobler Systems Engineering og ledelse veldig tett sammen, sier Tore Faanes.
Avdelingen har i løpet av de siste ni årene vokst fra 29 ansatte til 130. Avdelingen er inne i prosjektene helt fra starten av arbeidet, og definerer tidlig hva kunden får og lager et rammeverk for hva som skal lages. Tore Faanes er opptatt av at arbeidet systemingeniøren utfører er med på å redusere risikoen – og dermed også sikrer økonomien i prosjektet.
- Vi har fokus på alt som kan gå galt. Konsekvensene her blir mye større om vi designer juletrærne feil. Det er 49 brønner på Pazflor-feltet og da må vi gange den ene feilen med 49, sier Faanes.

Ikke standard
FMC kan ikke standardisere kontraktene de jobber med og eksempelvis ta et undervannssystem fra ett felt og levere det samme til et annet. Men de kan bruke standard komponenter og sette disse sammen på nye måter.
- Det er såpass spesielle forhold og mange forskjellige utfordringer. Havbunnen kan være som fjell et sted og som yoghurt et annet, sier Faanes. En av utfordringene på Pazflor-feltet er at det er en blanding av gass og olje.
- Dette separeres med separasjonsmodulene. Brønner med stor andel av gass gir stor ufordring med tanke på å unngå ”is plugger” i systemet ved en eventuell produksjonsstans. Vi må derfor holde temperaturen i produksjonslinjene så høy som mulig lengst mulig. Dette krever omfattende analyser og testing av isolasjonsegenskaper, forklarer Gunnar Hansli.

Testing og installasjon
Allerede tidlig på våren neste år skal FMC teste isolasjonsegenskapene på utstyret. Installasjon ute på feltet starter allerede i 2010 og dato for ”first oil” er 30. juni 2011. Men systemingeniørens arbeid er ikke slutt da. Hva med reservedeler? Hva skjer om prosjektet er litt forsinket? Hvordan sikre en smertefri overgang til kundestøtte og driftsfasen? Alt dette lager Gunnar Hansli og hans kolleger nå systemer på, slik at ingen ting faller mellom to stoler.
- Vi må se frem i tid og se alle eventualiteter, sier Hansli.

FAKTA
FMC Technologies
• Produkt: Undervannssystemer for olje og gass
• Markedsandel: 40% av verdensmarkedet
•Ansatte: 10.000 (Norge: ca 2000 fast ansatte og 500 innleide konsulenter)
• Regionale hovedkontor: Kongsberg, Houston og Rio de Janeiro
• Største konkurrenter: Aker Kværner, Vetco Aibel og Cameron

Systems Engineering i FMC
Systems Engineering skal sørge for at produktene tilfredsstiller kundens krav til funksjon og pålitelighet i hele feltets levetid, 20 år - på 1000 meters havdyp. Systemingeniørene må tenke på hvordan systemene skal installeres, opereres og vedlikeholdes, og sikre feilfri drift.

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 22.10.08

Samarbeider om FIRST LEGO League

I slutten av november kommer 400 barn og unge fra hele Skandinavia til Kongsberg. De deltar i finalen i FIRST LEGO League og målet er at denne opplevelsen skal gi barna økt interesse for realfag. FIRST LEGO League samarbeider med NCE Systems Engineering om arrangementet.

- Vi vet jo at knapphetsfaktor nummer én framover er flinke folk i realfag, sier prosjektleder Torkil Bjørnson i NCE Systems Engineering. Slik han ser det kan alle elevene som kommer til finalen være unge ingeniørtalenter som bedriftene på Kongsberg om noen år har behov for. Derfor mener han det er viktig at Kongsbergindustrien stiller opp når de 35 lagene skal konkurrere om å løse oppdraget Climate Connections i Kongsberghallen lørdag 29. november.
- Elevene skal i finalen gå aktivt ut og bruke teknologi for å løse en oppgave. Sånn er det også med Systems Engineering og slik jobber ingeniørene i Kongsbergindustrien, sier Bjørnson.

Arbeidsglede
FIRST Scandinavia er en stiftelse som bidrar til å øke interessen for realfag og teknologi. Stiftelsen mener denne interessen må vekkes allerede i barne- og ungdomssskolen. Derfor arrangerer den skandinaviske stiftelsen årlige, internasjonale konkurranser der deltakerne får spennende og tidsaktuelle oppdrag de skal løse på best mulig måte.
- Prosjektjobbingen og selve arbeidsprosessen i teamet gir læringsutbytte og arbeidsglede, sier prosjektleder for finalen, Wenche Strøm i FIRST Scandinavias Kongsbergavdeling. Hun er opptatt av at elevene vil kunne bruke denne kunnskapen senere i livet når de blir voksne og skal ut å jobbe.
- De skal finne løsninger og være kreative sammen, sier Strøm.

Profilerer Kongsberg
Kongsberg kommune skal også være med på samarbeidet om finalen, og Wenche Strøm ser fram til å kunne vise fram alle sider av Kongsberg denne helgen. I tillegg til å bli nærmere kjent med teknologibedriftene får deltakerne blant annet også bli kjent med alpinbakken og gruvene. Selve finalen foregår lørdag, men lagene og laglederne kommer allerede fredag 28. november.

FAKTA
FIRST LEGO League 2008

• Skandinavisk finale i FIRST LEGO League på Kongsberg 28.-30. november

• 400 elever i alderen 10-16 år fra hele Skandinavia skal konkurrere i finalen som foregår lørdag 29. november

• NCE Systems Engineering og Kongsberg kommune samarbeider med FIRST Scandinavia om arrangementet

• Mer informasjon: hjernekraft.org, firstscandinavia.org, nce-se.no, kongsberg.kommune.no

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 16.02.10

Kurs i Systems Engineering

Ansatte i Kongsbergindustrien kan delta på Høgskolen i Buskeruds mastergradskurs i Systems Engineering. Kurset "Fundamentals of Systems Engineering" starter opp mandag 8. september på høyskolens lokaler på Kongsberg.

Følgende kurs arrangeres høsten 2008:
8.-12. september:  Fundamentals of Systems Engineering
15.-19. september: System Modelling and Analysis
22.-26. september: Robust Engineering
11./12.9 + 9./10.10 + 30./31.1+ + 28./29.11. + eksamen 19.12.: Signals and systems and systems identification
11./12.9 + 9./10.10 + 30./31.1+ + 28./29.11. + eksamen 19.12.: Mechanical vibrations and advances materials

Kurstilbud_høsten_2008.pdf

Våren 2009:
Kurstilbud_våren_2009.pdf

Mer informasjon:
Høgskolen i Buskerud

 Utskriftsvennlig versjon
Skrevet 05.09.08